Apostlenes gjerninger 19:28
Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede, og ropte ut og sa: Stor er Diana av efeserne!
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!
Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
Da de hørte disse ordene, ble de opprørte og ropte: «Stor er Diana for Efesos!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Artemis av efeserne!»
When they heard this, they were filled with rage and began shouting, "Great is Artemis of the Ephesians!"
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
Men der de hørte dette og vare blevne fulde af Vrede, raabte de og sagde: Stor er de Ephesers Diana!
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinnes.
And when they heard this, they were full of wrath and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis av efeserne!"
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fylt av vrede og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fylte med raseri og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
When they hearde these sayinges they were full of wrathe and cryed out saying: Greate is Diana of the Ephesians.
Whan they herde this, they were full of wrath, cried out, and sayde: Greate is Diana of the Ephesians.
Now when they heard it, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
And when they hearde these sayinges, they were full of wrath, and cryed out, saying: great is Diana of ye Ephesians.
And when they heard [these sayings], they were full of wrath, and cried out, saying, Great [is] Diana of the Ephesians.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
And they having heard, and having become full of wrath, were crying out, saying, `Great `is' the Artemis of the Ephesians!'
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And hearing this, they were very angry, crying out and saying, Great is Diana of Ephesus.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
When they heard this they became enraged and began to shout,“Great is Artemis of the Ephesians!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Noen ropte ett, andre noe annet; forsamlingen var i fullt kaos, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
34Men da de skjønte at han var jøde, ble det ett rop fra alle, og i omkring to timer ropte de: Stor er efesernes Artemis!
35Byskriveren roet ned folkemengden og sa: Efesere, hvem er vel den som ikke vet at byen til efeserne er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?
36Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
38Har Demetrius og håndverkerne som er med ham, en sak mot noen, så holdes det rettsmøter og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
23På den tiden oppstod det en stor uro på grunn av Veien.
24For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvtempler for Artemis, gav håndverkerne god fortjeneste.
25Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
27Det er ikke bare fare for at faget vårt får dårlig rykte, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis blir regnet for ingenting, og at hennes storhet, som hele Asia og hele den bebodde verden dyrker, blir revet ned.
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overmannet dem alle og ble dem for sterk, så de nakne og forslåtte flyktet ut av det huset.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt falt over dem alle, og navnet til Herren Jesus ble opphøyd.
18Mange av dem som hadde kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
12De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
28Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette,
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,
5Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit,
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
22Folket ropte: «En Guds røst og ikke et menneskes!»
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som er Gud, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.