Apostlenes gjerninger 26:12
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene var jeg på vei til Damaskus.
I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
Under dette reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra oversteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg på en slik ferd reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene,
Mens jeg var på vei til Damaskus med fullmakt og godkjenning fra overprestene,
Mens jeg reiste til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene,
Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Mens jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
In this pursuit, I was traveling to Damascus with the authority and commission from the chief priests.
Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
Hvorfor jeg og drog til Damascus med Myndighed og Fuldmagt fra de Ypperstepræster;
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
På grunn av dette dro jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra øversteprestene,
Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
Da jeg reiste til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene,
About the which thinges as I went to Damasco with auctorite and licence of the hye Prestes
Aboute which thinges as I wente towarde Damascon with auctorite and lycence of the hye prestes,
At which time, euen as I went to Damascus with authoritie, and commission from the hie Priests,
About which thynges, as I went to Damascus, with auctoritie and commission of the hye priestes:
¶ Whereupon as I went to Damascus with authority and commission from the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
`In which things, also, going on to Damascus -- with authority and commission from the chief priests --
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Whereupon as I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests,
Then, when I was journeying to Damascus with the authority and orders of the chief priests,
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
“While doing this very thing, as I was going to Damascus with authority and complete power from the chief priests,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
1Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, om han fant noen som hørte Veien til, både menn og kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
14og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.
21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
6I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.
13jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.
21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.