Apostlenes gjerninger 26:13

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 17:2 : 2 Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
  • Apg 9:3 : 3 Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
  • Apg 22:6 : 6 Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
  • Åp 1:16 : 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd, og ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.
  • Åp 21:23 : 23 Byen trenger ikke sol eller måne til å skinne på den, for Guds herlighet har opplyst den, og dens lampe er Lammet.
  • Jes 24:23 : 23 Månen blir til skamme og solen rødmer, for Herren, hærskarenes Gud, er blitt konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
  • Jes 30:26 : 26 Månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være sju ganger sterkere, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder sitt folks brudd og leger såret etter det slaget han gav.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.

    5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.

    6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

    8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.

    10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • Apg 9:2-13
    12 vers
    86%

    2og ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, om han fant noen som hørte Veien til, både menn og kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.

    3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.

    6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.

    7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

    8Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

    9I tre dager kunne han ikke se, og han verken spiste eller drakk.

    10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.

    11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,

    12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen.

    13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

  • 84%

    9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.

    10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.

    11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 82%

    14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»

    15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»

    16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.

    17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.

    18for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.

    19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 81%

    13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.

    14Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • 74%

    17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

    18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»

    19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.

    21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»

  • 21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

  • 27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.

  • 9Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene

  • 73%

    17Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.

    18Straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han reiste seg og ble døpt.

  • 11«Se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og en tid ikke se solen.» Straks falt det tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne leie ham ved hånden.

  • 21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?

  • 71%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

    17og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.

  • 4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.

  • 15Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.