Apostlenes gjerninger 21:39
Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus sa: Jeg er en jødisk mann fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'
Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.
Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»
Paul answered, 'I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no ordinary city. Please let me speak to the people.'
Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»
Men Paulus sagde: Jeg er en jødisk Mand fra Tarsus, en Borger af en ikke ubekjendt Stad i Cilicia. Men jeg beder dig, tilsted mig at tale til Folket.
But Paul said, I am a man which am a Jew of Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
Paulus svarte: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en borger av ingen uliten by i Kilikia. Jeg ber deg, la meg få lov til å tale til folket.'
But Paul said, I am a Jew from Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no insignificant city: and, I implore you, allow me to speak to the people.
But Paul said, I am a man which am a Jew of Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
Men Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i en betydningsfull by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket."
Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
But Paul sayde: I am a ma which am a Iewe of Tharsus a cite in Cicill a Citesyn of no vyle cite I beseche ye soffre me to speake vnto ye people.
Paull sayde: I am a man which am a Iewe off Tharsis, a citesyn of a famous cite in Celicia: I beseke the, suffre me to speake vnto the people.
Then Paul sayde, Doubtlesse, I am a man which am a Iewe, and citizen of Tarsus, a famous citie of Cilicia, and I beseech thee, suffer mee to speake vnto the people.
But Paul saide: I am a man which am a Iewe, of Tarsus, a citie in Cilicia, a citezin of no vyle citie, and I beseche the suffer me to speake vnto the people.
But Paul said, I am a man [which am] a Jew of Tarsus, [a city] in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
And Paul said, `I, indeed, am a man, a Jew, of Tarsus of Cilicia, of no mean city a citizen; and I beseech thee, suffer me to speak unto the people.'
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew of Tarsus in Cilicia, which is not an unimportant town: I make a request to you to let me say a word to the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
Paul answered,“I am a Jew from Tarsus in Cilicia, a citizen of an important city. Please allow me to speak to the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
36For en stor folkemengde fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
38«Er du da ikke egypteren som for en tid siden satte i gang et opprør og førte de fire tusen sikariene ut i ørkenen?»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
25Da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til hundremannen som sto der: «Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?»
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
28Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
34Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med troppene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
9Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
10for jeg er med deg, og ingen skal legge hånd på deg for å gjøre deg vondt; for jeg har mye folk i denne byen.»
30Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
2Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,