Apostlenes gjerninger 26:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:15 : 15 Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.
  • Apg 22:1 : 1 Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
  • Apg 25:16 : 16 Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
  • Apg 26:2 : 2 Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
  • Rom 10:21 : 21 Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
  • Ordsp 1:24 : 24 Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
  • Ordsp 18:13 : 13 Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
  • Ordsp 18:17 : 17 Den som først fører sin sak, synes å ha rett, til motparten kommer og gransker ham.
  • Joh 7:51 : 51 Dømmer vel vår lov en mann uten først å ha hørt ham og fått vite hva han gjør?
  • Esek 16:27 : 27 Se, jeg rakte ut hånden mot deg og reduserte din del. Jeg overga deg til dine hateres vilje, filisterdøtrene, som skammet seg over din skamløse ferd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,

    3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.

  • 10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

  • 76%

    24Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»

    25Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»

    26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.

    27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.

    28Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»

    29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»

    30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.

    31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»

    32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»

  • 75%

    21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.

    22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.

    23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.

    24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.

    25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.

    27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.

  • 74%

    8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.

    9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?

    10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.

    11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.

    12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.

    13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.

    15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.

    16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.

  • 37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»

  • 1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

  • 70%

    39Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»

    40Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • 70%

    19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.

    20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

    21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

  • 69%

    4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.

    5Han sa: De som har myndighet blant dere, får da reise ned sammen med meg; er det noe galt hos denne mannen, kan de føre sak mot ham.

  • 69%

    27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»

    28Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»

  • 11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 69%

    16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."

    18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

    19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.

  • 25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.

  • 14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.

  • 8og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

  • 19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?

  • 6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.