Apostlenes gjerninger 26:6
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg her og dømmes for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand `here' to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I am here to be judged because of the hope given by God's word to our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Dette håpet håper våre tolv stammer å nå fram til, idet de tjener Gud med iver natt og dag. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
8Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
15Jeg har det håpet til Gud — som også de selv venter — at det skal komme en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
7Ja, som et skyggebilde går mennesket omkring; ja, bare et pust er de i uro. Han hoper opp, men vet ikke hvem som får det.
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
2I håp om evig liv, som Gud, han som ikke kan lyve, lovet før evige tider,
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
13Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir liv til alle ting, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus,
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
1Paulus, apostel for Kristus Jesus, etter befaling fra Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp.
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
23For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav og fornektet for Pilatus, da han hadde besluttet å løslate ham.
32Og vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene:
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
22Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
29Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.