Apostlenes gjerninger 26:5
De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
De har kjent meg fra først av, og om de bare ville, kunne de vitne at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
De kjenner meg fra før, hvis de vil vitne, at jeg levde som en fariseer etter den strengeste sekten av vår religion.
De som kjenner meg fra før, hvis de ønsker å vitne, vet at jeg levde som en Fariseer i den mest strenge retningen av vår tro.
De som kjenner meg fra begynnelsen kan vitne om at jeg levde som fariseer i den mest strenge sekten av vår tro.
de som har kjent meg fra gammelt av, hvis de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår gudsdyrkelse.
De kjente meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at etter den strengeste sekt av vår religion levde jeg som en fariseer.
De har kjent meg i lang tid, og kan vitne, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning i vår religion.
De som har kjent meg fra begynnelsen, kan vitne om at jeg har levd som fariseer etter den strengeste sekt av vår religion.
De som har kjent meg fra begynnelsen, hvis de vil vitne, kan bekrefte at jeg levde som en fariseer etter den strengeste tolkningen av vår religion.
De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
De vet om meg fra tidligere, hvis de ønsker å vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
They have known me for a long time, and if they are willing, they can testify that I lived according to the strictest sect of our religion as a Pharisee.
De kjenner meg fra gammelt av, om de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
hvilke have kjendt mig tilforn fra det første af, — dersom de ville vidne — at jeg haver levet som en Pharisæer efter den strengeste Sect i vor Gudsdyrkelse.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
De som har kjent meg lenge, kan vitne om de vil, at jeg levde som fariseer, i den mest strenge retning av vår religion.
Who knew me from the beginning, if they would testify, that according to the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
De har kjent meg fra begynnelsen, om de bare vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen innen vår religion.
de kjenner meg fra først, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer, etter den strengeste sekt av vår gudstjeneste.
de har kjent meg lenge, om de vil vitne, som den strengeste sekt av vår religion har jeg levd som fariseer.
De kan bekrefte, hvis de vil, at jeg har levd som fariseer, etter den strengeste retningen i vår tro.
which knew me from ye beginnynge yf they wolde testifie it. For after the most straytest secte of oure laye lyved I a pharisaye.
which knewe me afore at the first, yf they wolde testifye, for after the most strayte secte of oure Iewysh lawe, I lyued a Pharise.
Which knewe me heretofore, euen from my elders (if they would testifie) that after the most straite sect of our religion I liued a Pharise.
Which knewe me from the beginning, (yf they woulde testifie) that after the most straytest sect of our religion, I lyued a pharisee.
Which knew me from the beginning, if they would testify, that after the most straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
knowing me before from the first, (if they may be willing to testify,) that after the most exact sect of our worship, I lived a Pharisee;
having knowledge of me from the first, if they be willing to testify, that after the straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
having knowledge of me from the first, if they be willing to testify, that after the straitest sect of our religion I lived a Pharisee.
And they are able to say, if they would give witness, that I was living as a Pharisee, in that division of our religion which is most regular in the keeping of the law.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
They know, because they have known me from time past, if they are willing to testify, that according to the strictest party of our religion, I lived as a Pharisee.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
5omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; etter loven: fariseer;
6I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært grundig i fedrenes lov, og jeg var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
10Men du har fulgt meg nøye i lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet og utholdenhet,
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
22"Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for om denne sekten vet vi at det blir talt imot overalt."
1Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd.
8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
2For jeg vitner om dem at de har iver for Gud, men ikke med rett innsikt.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
3Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.