Apostlenes gjerninger 22:8
Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfolger.
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
I answered, ‘Who are you, Lord?’ He said to me, ‘I am Jesus of Nazareth, the one you are persecuting.’
Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
Men jeg svarede: Hvo er du, Herre? og han sagde til mig: Jeg er Jesus, den Nazaræer, som du forfølger.
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.
Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og han svarte meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
And I answered, Who are you, Lord? And he said to me, I am Jesus of Nazareth, whom you persecute.
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.
Jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han du forfølger.'
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
And I answered: what arte thou Lorde? And he sayd vnto me: I am Iesus of Nazareth whom thou persecutest.
I answered: Who art thou LORDE? And he sayde vnto me: I am Iesus of Nazareth whom thou persecutest.
Then I answered, Who art thou, Lorde? And he said to me, I am Iesus of Nazareth, whom thou persecutest.
And I aunswered: Who art thou Lorde? And he sayde vnto me: I am Iesus of Nazareth whom thou persecutest.
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, ‹I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.›
I answered, 'Who are you, Lord?' He said to me, 'I am Jesus of Nazareth, whom you persecute.'
`And I answered, Who art thou, Lord? and he said unto me, I am Jesus the Nazarene whom thou dost persecute --
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.
And I answered, Who art thou, Lord? And he said unto me, I am Jesus of Nazareth, whom thou persecutest.
And I, answering, said, Who are you; Lord? And he said to me, I am Jesus of Nazareth, whom you are attacking.
I answered, 'Who are you, Lord?' He said to me, 'I am Jesus of Nazareth, whom you persecute.'
I answered,‘Who are you, Lord?’ He said to me,‘I am Jesus the Nazarene, whom you are persecuting.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
1Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, om han fant noen som hørte Veien til, både menn og kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.
14Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
5De svarte: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er jeg. Også Judas, han som forrådte ham, sto der sammen med dem.
6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden.
7Han spurte dem igjen: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
8Jesus svarte: Jeg har sagt dere at det er jeg. Er det meg dere leter etter, så la disse gå.
21Alle som hørte det, var forbauset og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge dem som påkaller dette navnet? Og er han ikke også kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
14og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham; det er han som taler med deg.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
9Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
23de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
20Da sa han til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
41«Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen.»