Filipperbrevet 3:4
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:
enda jeg også kunne sette min lit til kjødet. Om noen annen mener han kan stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
Selv om jeg også kunne hatt tillit til kjødet. Hvis noen andre tror de kan stole på kjødet, så kan jeg mer.
Selv om jeg har grunn til å stole på kjødet, om noen tror de kan stole på det, har jeg enda mer grunn:
Selv om jeg også kan ha tillit til det som er i kjødet. Hvis noen mener at de kan stole på seg selv, så har jeg enda mer å si:
selv om jeg også har noe å kunne sette min lit til i det kjødelige. Hvis noen andre mener de kan sette sin lit til kjødet, så kan jeg det enda mer.
Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mann mener at han har noe å stole på i kjødet, jeg mer:
Likevel har også jeg grunn til å ha tillit til kjødet. Hvis noen annen mener at han kan stole på kjøttet, så har jeg enda mer grunn:
Som om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen annen mener at han kan stole på det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
Om jeg kunne stole på kjødet, hadde jeg det, men om noen andre mener at han har noe å stole på der, så er jeg enda mer.
Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
Jeg har imidlertid grunn til å sette min lit til kjødet. Hvis noen annen mener han har grunn til å stole på kjødet, jeg enda mer:
Selv om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen tror de har grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer:
Though I myself have reason for confidence in the flesh. If anyone else thinks they have grounds for confidence in the flesh, I have more:
Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å kunne stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
endskjønt ogsaa jeg haver det, jeg kunde forlade mig paa, endog i Kjødet. Dersom en Anden synes, han kan forlade sig paa Kjød, jeg meget mere.
Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, I more:
Selv om også jeg kunne ha tillit til menneskelige evner. Hvis noen mener at han kan stole på slike evner, har jeg enda mer grunn til det:
Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinks that he has reason to trust in the flesh, I more:
Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, I more:
selv om jeg kunne satt min lit til det kjødelige. Om noen annen mener at han kan sette sin lit til det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å ha grunn til tillit til kjødet, så er det enda mer jeg;
Selv om jeg kunne sette min lit til det kjødelige: Hvis noen annen mener å ha grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer.
Selv om jeg kunne hatt tillit til kjødet: Hvis noen annen mener å ha grunn til tillit til kjødet, har jeg enda mer:
though I have wherof I myght reioyce in the flesshe. Yf eny other man thynketh that he hath wherof he myght trust in the flesshe: moche moare I:
though I haue wherof I mighte reioyce in ye flesh. Yf eny other ma thynke that he hath wherof he mighte reioyce in the flesh, moch more I,
Though I might also haue confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, much more I,
Though I might also haue confidence in the fleshe. If any other man thinketh that he hath wherof he myght trust in the fleshe, more I:
¶ Though I might also have confidence in the flesh. If any other man thinketh that he hath whereof he might trust in the flesh, I more:
though I myself might have confidence even in the flesh. If any other man thinks that he has confidence in the flesh, I yet more:
though I also have `cause of' trust in flesh. If any other one doth think to have trust in flesh, I more;
though I myself might have confidence even in the flesh: if any other man thinketh to have confidence in the flesh, I yet more:
though I myself might have confidence even in the flesh: if any other man thinketh to have confidence in the flesh, I yet more:
Even though I myself might have faith in the flesh: if any other man has reason to have faith in the flesh, I have more:
though I myself might have confidence even in the flesh. If any other man thinks that he has confidence in the flesh, I yet more:
– though mine too are significant. If someone thinks he has good reasons to put confidence in human credentials, I have more:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For det er vi som er den omskjærelsen, vi som tjener Gud ved hans Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.
5omskåret på den åttende dag, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebreere; etter loven: fariseer;
6I iver: en som forfulgte menigheten; i rettferdighet etter loven: ulastelig.
7Men det som var en vinning for meg, har jeg regnet som tap for Kristi skyld.
8Ja, mer enn det: Jeg regner alt som tap på grunn av den overragende verdien av å kjenne Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som skrap, for at jeg kan vinne Kristus,
9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men den som er ved troen på Kristus — rettferdigheten fra Gud, grunnlagt på tro,
10for å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og få del i hans lidelser, idet jeg blir lik hans død,
11om jeg på en eller annen måte også kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde.
12Ikke at jeg allerede har grepet det, eller allerede er blitt fullkommen; men jeg jager frem for om jeg også kan gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13Søsken, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran,
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
3For vi lever jo i verden, men vi fører ikke krig på verdslig vis.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
17Jeg har altså grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
21Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
12Alle som vil gjøre et godt inntrykk i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære – bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder selv loven; men de vil at dere skal la dere omskjære, for at de kan rose seg av deres kropp.
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
12I ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
30Dere har den samme kampen som dere så hos meg og nå hører om hos meg.
25Og overbevist om dette vet jeg at jeg skal bli og også fortsette sammen med dere alle, til framgang og glede i troen.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forvirrer dere, hvem han enn er, skal bære sin dom.
11Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er korsets anstøt tatt bort.
13Alt makter jeg i ham som gir meg kraft, Kristus.
3For dersom noen mener seg å være noe, men ingenting er, bedrar han seg selv.
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
16Vi vet at et menneske ikke blir rettferdig av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus; også vi har kommet til tro på Kristus Jesus, for at vi skal bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig.
3For jeg skulle selv ønske å være forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.