2 Korinterbrev 11:21
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
Til min skam sier jeg at vi var for svake til det! Men der noen er frimodig – jeg taler i dårskap – er jeg også frimodig.
Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig.
Til skam sier jeg dette, at vi sto svakt der; men det som noen er dristig av — jeg taler i tåpelighet — det er jeg også dristig av.
Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også.
To my shame, I must admit that we were too weak for that! Yet whatever anyone else dares to boast about—I am speaking like a fool—I also dare to boast.
Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
Til Skam siger jeg dette, at vi (deri) vare svage; men det hvoraf Nogen er dristig, — jeg taler i Daarlighed — er og jeg dristig af.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
I speak concerning reproach, as though we were weak. But in whatever anyone is bold—I speak foolishly—I am bold also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet {G1722} whereinsoever {G302} any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speake as concernynge rebuke as though we had bene weake. How be it wherin soever eny man dare be bolde (I speake folisshly) I dare be bolde als
I speake concernynge rebuke, as though we were weake.Wherin so euer now eny man darre be bolde (I speake folishly) therin darre I be bolde also.
I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any ma is bold (I speake foolishly) I am bold also.
I speake concernyng reproche, as though we had ben weake: Howbeit, wherin soeuer any man is bolde, (I speake foolishly) I am bolde also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say `it' -- I also am bold.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
(To my disgrace I must say that we were too weak for that!) But whatever anyone else dares to boast about(I am speaking foolishly), I also dare to boast about the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Jeg også. Er de av Abrahams ætt? Jeg også.
23Er de Kristi tjenere? – jeg taler som en gal – jeg er det mer: i arbeid mer enn de, i slag langt mer, oftere i fengsler, mange ganger i dødsfarer.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens ord, men som i dårskap, i den selvsikkerheten som følger med å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
19For dere tåler jo gjerne dårer, siden dere selv er så kloke.
20Dere tåler det jo om noen gjør dere til slaver, om noen utbytter dere, om noen tar det han vil, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er æret, vi er foraktet.
11Helt til denne timen er vi både sultne og tørste, vi er dårlig kledd, vi blir slått og er uten fast bosted.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal behøve å opptre med den frimodigheten som jeg regner med å bruke mot noen, de som mener at vi lever etter det menneskelige.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
8For selv om jeg også skulle rose meg mer av den myndigheten vår, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse for dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg skremmer dere med brevene mine.
10For det sies: «Brevene hans er tunge og sterke, men hans legemlige nærvær er svakt, og talen hans er foraktet.»
11Den som sier slikt, skal forstå dette: Slik vi er i ord når vi er borte, i brevene, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Når de derimot måler seg med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
5Om en slik en vil jeg rose meg; men om meg selv vil jeg ikke rose meg, annet enn i mine svakheter.
6For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
12Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å ta fra dem som vil ha en anledning, enhver anledning, så de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han kan sette sin lit til det ytre, så kan jeg det enda mer:
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
11Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
14Og de fleste av søsknene i Herren har, på grunn av mine lenker, fått større frimodighet til å tale ordet uten frykt.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
14For om jeg så har rost dere overfor ham, ble jeg ikke gjort til skamme. Slik som alt vi har sagt til dere, var sant, slik viste også vår ros over dere til Titus seg å være sann.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta fra meg denne stolthet i områdene i Akaia.
20For det er jeg en ambassadør i lenker, for at jeg i det kan tale frimodig slik jeg bør.
11Jeg er redd for dere, at jeg kanskje har strevd forgjeves for dere.
12Bli som jeg, for også jeg er som dere! Brødre, jeg ber dere: Dere har ikke gjort meg urett.
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
20Det er i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid, med all frimodighet, skal bli opphøyd i min kropp, enten ved liv eller ved død.
22For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle måter å frelse noen.
15Jeg taler til forstandige mennesker; døm selv det jeg sier.
15Likevel har jeg delvis skrevet ganske frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden jeg har fått av Gud,
13For hva er det dere har vært dårligere stilt med enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
13Til dere hedninger sier jeg: Siden jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For er vi fra oss, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.
25For Guds dårskap er visere enn mennesker, og Guds svakhet er sterkere enn mennesker.