Apostlenes gjerninger 20:22
Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i ånden til Jerusalem, og vet ikke hvilke ting som skal hende meg der:
Og nå, se, jeg går, bundet av Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
Og nå, se, jeg drar, bundet av Ånden, mot Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og nå, se, jeg drar bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
'And now, behold, I am bound by the Spirit to go to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.'
Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
Og nu see, tvungen af Aanden drager jeg til Jerusalem og veed ikke, hvad mig der skal vederfares;
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal ramme meg der,
And see, now I go bound in the spirit to Jerusalem, not knowing the things that will happen to me there,
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
And now beholde I goo bounde in the sprete vnto Ierusalem and knowe not what shall come on me there
And now beholde, I go bounde in ye sprete vnto Ierusale, not knowinge what shal happen there vnto me,
And nowe beholde, I goe bound in the Spirit vnto Hierusalem, and know not what things shall come vnto me there,
And nowe beholde I go bounde in the spirite vnto Hierusale, not knowyng the thynges that shall come vnto me:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Now, behold, I go bound by the Spirit to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;
`And now, lo, I -- bound in the Spirit -- go on to Jerusalem, the things that shall befall me in it not knowing,
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, as you see, I am going to Jerusalem, a prisoner in spirit, having no knowledge of what will come to me there:
Now, behold, I go bound by the Spirit to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;
And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem without knowing what will happen to me there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23bortsett fra at Den hellige ånd vitner i by etter by og sier at lenker og trengsler venter meg.
24Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,
24håper jeg, når jeg reiser til Spania, å besøke dere på gjennomreisen og bli hjulpet av dere videre dit, etter at jeg først en tid har fått glede meg sammen med dere.
25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
11Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt både hendene og føttene hans og sa: «Slik sier Den hellige ånd: Den mannen som dette beltet tilhører, skal jødene i Jerusalem binde og overgi i hendene på hedningene.»
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
21Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
21mens jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side langs veien og sa til dem:
18Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,
19ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullt ut forkynt Kristi evangelium.
20For det er jeg en ambassadør i lenker, for at jeg i det kan tale frimodig slik jeg bør.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
28Når jeg altså har fullført dette og trygt overlevert dem denne frukten, vil jeg reise til Spania via dere.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
28Etter at han hadde sagt dette, dro han videre og gikk foran opp mot Jerusalem.
6For jeg er allerede i ferd med å bli utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
16Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
4Og hvis det er verdt at jeg også reiser, skal de dra sammen med meg.
13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.
22Han drog videre og reiste gjennom byer og landsbyer, underviste og var på vei mot Jerusalem.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
21Men han tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for enhver pris feire den kommende høytiden i Jerusalem; jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil.» Så seilte han fra Efesos.