Apostlenes gjerninger 20:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 9:51 : 51 Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp, vendte han ansiktet beslutsomt mot Jerusalem for å gå dit.
  • Luk 12:50 : 50 Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg er under press til den blir fullført!
  • Luk 18:31-33 : 31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles. 32 Han skal bli overgitt til hedningene; de skal håne ham, mishandle ham og spytte på ham; 33 de skal piske ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han stå opp.»
  • Joh 13:1 : 1 Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, og siden han hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til det siste.
  • Joh 18:4 : 4 Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?
  • Apg 17:16 : 16 Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
  • Apg 19:21 : 21 Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
  • Apg 20:16 : 16 Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
  • Apg 21:11-14 : 11 Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt både hendene og føttene hans og sa: «Slik sier Den hellige ånd: Den mannen som dette beltet tilhører, skal jødene i Jerusalem binde og overgi i hendene på hedningene.» 12 Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» 14 Siden han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Skje Herrens vilje.»
  • 2 Kor 5:14 : 14 For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har kommet til den slutning at én er død for alle; derfor døde alle.
  • Jak 4:14 : 14 Dere som ikke vet hva morgendagen bringer. For hva er livet deres? Det er en tåke som viser seg en liten stund og så forsvinner.
  • 2 Pet 1:14 : 14 Jeg vet at det snart er tid for å legge av dette teltet, slik også vår Herre Jesus Kristus har gjort det klart for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    23bortsett fra at Den hellige ånd vitner i by etter by og sier at lenker og trengsler venter meg.

    24Men jeg setter ikke livet mitt høyt, og holder det ikke for verdifullt for meg selv, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.

    25Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.

  • 78%

    23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,

    24håper jeg, når jeg reiser til Spania, å besøke dere på gjennomreisen og bli hjulpet av dere videre dit, etter at jeg først en tid har fått glede meg sammen med dere.

    25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.

  • 77%

    11Han kom til oss, tok beltet til Paulus, bandt både hendene og føttene hans og sa: «Slik sier Den hellige ånd: Den mannen som dette beltet tilhører, skal jødene i Jerusalem binde og overgi i hendene på hedningene.»

    12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»

  • 21Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.

  • 21mens jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

  • 21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»

  • 74%

    10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.

  • 74%

    17Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.

    18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»

    19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»

  • 74%

    18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.

    19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.

  • 2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.

  • 72%

    4Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.

    5Det kan både ypperstepresten og hele rådet bekrefte. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og jeg reiste til Damaskus for å føre også dem som var der, i lenker, til Jerusalem, så de kunne bli straffet.

    6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

  • 72%

    17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side langs veien og sa til dem:

    18Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,

  • 31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,

  • 19ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullt ut forkynt Kristi evangelium.

  • 20For det er jeg en ambassadør i lenker, for at jeg i det kan tale frimodig slik jeg bør.

  • 71%

    21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.

    22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,

  • 16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.

  • 4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.

  • 33Peter sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå både i fengsel og i døden med deg.

  • 17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.

  • 28Når jeg altså har fullført dette og trygt overlevert dem denne frukten, vil jeg reise til Spania via dere.

  • 15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.

  • 28Etter at han hadde sagt dette, dro han videre og gikk foran opp mot Jerusalem.

  • 6For jeg er allerede i ferd med å bli utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.

  • 12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

  • 31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

  • 12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.

  • 20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.

  • 16Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.

  • 4Og hvis det er verdt at jeg også reiser, skal de dra sammen med meg.

  • 13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

  • 20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.

  • 22Han drog videre og reiste gjennom byer og landsbyer, underviste og var på vei mot Jerusalem.

  • 11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

  • 21Men han tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for enhver pris feire den kommende høytiden i Jerusalem; jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil.» Så seilte han fra Efesos.