Apostlenes gjerninger 20:16
Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke tid i Asia; han skyndte seg for, om mulig, å være i Jerusalem til pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia. Han skyndte seg nemlig for, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for ikke å bruke tid i Asia, for han hastet for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, fordi han ikke ville bruke tid i Asia: for han hastet, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å passere forbi Efesos for å unngå forsinkelse i Asia; han hastet, om mulig, for å nå Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke mer tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for å unngå å bli forsinket i Asia, da han skyndte seg for å være i Jerusalem til pinsefesten, hvis mulig.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for ikke å måtte tilbringe tiden i Asia; for han skyndte seg om det var mulig for ham, å være i Jerusalem til pinsedagen.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å bruke tid i Asia, for han hastet om han kunne nå Jerusalem til pinsedagen.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville oppholde seg lenge i Asia; han hastet, om mulig, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
Paulus hadde nemlig bestemt seg for å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bruke tid i Asia; for han hastet for å være i Jerusalem om mulig til pinsen.
Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in Asia, because he was hurrying to be in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, for at han ikke skulle bruke tid i Asia; for han skyndte seg for om mulig å være i Jerusalem på pinsedagen.
Thi Paulus havde besluttet at seile Ephesus forbi, at han ikke skulde komme til at opholdes i Asien; thi han hastede, for at være i Jerusalem paa Pintsedagen, om det var ham muligt.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for ikke å bruke tid i Asia; for han ville skynde seg, om det var mulig, for å være i Jerusalem på pinsefesten.
For Paul had decided to sail past Ephesus, so that he might not have to spend time in Asia; for he was hurrying to be at Jerusalem, if possible, on the Day of Pentecost.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesus, for å ikke bruke tid i Asia; for han hastet, om mulig, for å være i Jerusalem på pinsedagen.
Paulus hadde besluttet å seile forbi Efesos for ikke å miste tid i Asia, for han skyndte seg for å, om mulig, være i Jerusalem til pinsefesten.
Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for ikke å måtte bruke tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
For Paulus hadde tenkt å seile forbi Efesus, for ikke å bli forsinket i Asia; for han skyndte seg å nå Jerusalem om mulig på pinsedag.
for Paul had determined to leave Ephesus as they sayled because he wolde not spende ye tyme in Asia. For he hasted to be (yf he coulde possible) at Ierusalem at the daye of pentecoste.
for Paul had determed to sayle ouer by Ephesus, that he nede not to spende the tyme in Asia: for he haisted to be at Ierusalem vpo the Whitsondaye, yf it were possible for him.
For Paul had determined to saile by Ephesus, because hee woulde not spend the time in Asia: for he hasted to be, if hee could possible, at Hierusalem, at the day of Pentecost.
For Paul had determined to sayle ouer by Ephesus, because he would not spend the tyme in Asia. For he hasted, yf it were possible for hym, to kepe at Hierusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail by Ephesus, because he would not spend the time in Asia: for he hasted, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be in Jerusalem on the day of Pentecost.
for Paul decided to sail past Ephesus, that there may not be to him a loss of time in Asia, for he hasted, if it were possible for him, on the day of the Pentecost to be at Jerusalem.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem the day of Pentecost.
For Paul's purpose was to go past Ephesus, so that he might not be kept in Asia; for he was going quickly, in order, if possible, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.
For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not have to spend time in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be in Jerusalem on the day of Pentecost.
For Paul had decided to sail past Ephesus so as not to spend time in the province of Asia, for he was hurrying to arrive in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
7For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten; jeg håper å bli en tid hos dere, om Herren tillater det.
8Men i Efesos blir jeg til pinse.
17Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
19De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
21Men han tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for enhver pris feire den kommende høytiden i Jerusalem; jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil.» Så seilte han fra Efesos.
22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten og kom så ned til Antiokia.
2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.
3Der ble han i tre måneder. Da jødene la en plan mot ham idet han skulle gå om bord for å seile til Syria, besluttet han å reise tilbake gjennom Makedonia.
4Han ble fulgt helt til Asia av Sopater fra Berea, av tessalonikerne Aristarkos og Sekundus, dessuten Gaius fra Derbe og Timoteus, og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, holdt Paulus en tale til dem. Fordi han skulle reise neste dag, fortsatte han til midnatt.
21Da dette var fullført, bestemte Paulus i Ånden å reise gjennom Makedonia og Akaja og dra til Jerusalem. Han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
22Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
10Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
12Derfra dro vi til Filippi, som er en ledende by i den delen av Makedonia, en romersk koloni. Vi ble i denne byen noen dager.
13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
22Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
1Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus, etter å ha reist gjennom de øvre områdene, kom til Efesos og fant noen disipler.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
14Straks sendte brødrene da Paulus av sted for å dra mot kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen. Etter å ha fått med seg beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avguder.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ba jeg ham inntrengende om å reise til dere sammen med søsknene. Men han var på ingen måte villig til å komme nå; han vil komme når han får en passende anledning.
4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
38særlig bedrøvet over det ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.