Apostlenes gjerninger 26:7
Dette håpet håper våre tolv stammer å nå fram til, idet de tjener Gud med iver natt og dag. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Dette håpet håper våre tolv stammer å nå fram til, idet de tjener Gud med iver natt og dag. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Til dette løftet håper våre tolv stammer å nå fram, idet de ustanselig tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, er det jødene anklager meg.
det som våre tolv stammer håper å nå fram til ved å tjene Gud med iver natt og dag. For denne håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Det er dette løftet våre tolv stammer håper å nå fram til, idet de tjener Gud ivrig natt og dag. For dette håpet, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Det er til dette løftet våre tolv stammer, som ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpet blir jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.
Dette håpet er det som vår tolvstamme med iver tilber Gud natt og dag, og for dette håpet blir jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.
Til dette løftet håper våre tolv stammer, som tjener Gud dag og natt, å oppnå. For dette håpets skyld er jeg anklaget av jødene, kong Agrippa.
et løfte som våre tolv stammer håper å oppnå, mens de tjener Gud trofast natt og dag. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Til hvilket håp våre tolv stammer, ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpets skyld, konge Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
og som vårt tolvstammefolk håper å nå frem til ved å tjene Gud helhjertet natt og dag. For dette håpet, konge Agrippa, er jeg anklaget av jødene.
Det løftet vårt tolv stammer har håpet å oppnå ved stadig å tjene Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Mot dette løftet håper våre tolv stammer – som dag og natt tjeneste for Gud – at det skal innfris. Av denne grunn, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
Det er dette løftet våre tolv stammer håper å oppnå, når de utholdende tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, anklages jeg av jødene.
Det er dette løftet våre tolv stammer håper å oppnå, når de utholdende tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, anklages jeg av jødene.
Det løftet som våre tolv stammer håper å oppnå gjennom ivrig tjeneste for Gud natt og dag. For dette håpet er jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.
This is the promise that our twelve tribes hope to attain as they earnestly serve God night and day. It is for this hope, King Agrippa, that I am accused by the Jews.
For dette håpet lengter vårt tolvstammefolk etter å nå frem til, mens de tjener Gud dag og natt. Det er for dette håpet jeg blir anklaget av jødene, konge Agrippa.
hvilken vore tolv Stammer haabe at opnaae, idet de tjene Gud uafladeligen Nat og Dag; og for dette Haabs Skyld, Kong Agrippa! anklages jeg af Jøderne.
Unto which promise our twelve tribes, instantly serving God day and night, hope to come. For which hope's sake, king Agrippa, I am cused of the Jews.
Det er dette løftet de tolv stammene våre håper å oppnå mens de tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jødene.
To which promise our twelve tribes, earnestly serving God day and night, hope to attain. For this hope's sake, King Agrippa, I am accused by the Jews.
Unto which promise our twelve tribes, instantly serving God day and night, hope to come. For which hope's sake, king Agrippa, I am accused of the Jews.
som våre tolv stammer, ivrig tjener dag og natt, håper å oppnå. For dette håpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jødene!
som våre tolv stammer ivrig tjenende natt og dag håper å oppnå, angående dette håpet blir jeg anklaget, kong Agrippa, av jødene.
det løftet våre tolv stammer håper å oppnå ved inderlig å tjene Gud natt og dag. Og for dette håpet står jeg anklaget av jødene, konge!
Det håpet som våre tolv stammer arbeider for natten og dagen, å se oppfylt. Det er på grunn av dette håpet, konge, at jeg blir anklaget av jødene.
vnto which promes oure.xii. tribes instantly servynge God daye and nyght hope to come. For which hopes sake kynge Agrippa am I accused of the Iewes.
vnto the which (promes) oure twolue trybes hope to come, seruynge God instatly daye and nighte. For the which hopes sake (O kynge Agrippa) I am accused of the Iewes.
Whereunto our twelue tribes instantly seruing God day and night, hope to come: for the which hopes sake, O King Agrippa, I am accused of the Iewes.
Unto which promise, our twelue tribes instantly seruyng God day & nyght, hope to come. For which hopes sake, kyng Agrippa, I am accused of the Iewes.
Unto which [promise] our twelve tribes, instantly serving [God] day and night, hope to come. For which hope's sake, king Agrippa, I am accused of the Jews.
which our twelve tribes, earnestly serving night and day, hope to attain. Concerning this hope I am accused by the Jews, King Agrippa!
to which our twelve tribes, intently night and day serving, do hope to come, concerning which hope I am accused, king Agrippa, by the Jews;
unto which `promise' our twelve tribes, earnestly serving `God' night and day, hope to attain. And concerning this hope I am accused by the Jews, O king!
unto which [promise] our twelve tribes, earnestly serving [God] night and day, hope to attain. And concerning this hope I am accused by the Jews, O king!
For the effecting of which our twelve tribes have been working and waiting night and day with all their hearts. And in connection with this hope I am attacked by the Jews, O king!
which our twelve tribes, earnestly serving night and day, hope to attain. Concerning this hope I am accused by the Jews, King Agrippa!
a promise that our twelve tribes hope to attain as they earnestly serve God night and day. Concerning this hope the Jews are accusing me, Your Majesty!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdommen av, som helt fra begynnelsen har vært blant mitt folk og i Jerusalem, er kjent av alle jødene.
5De har kjent meg fra lenge tilbake – om de vil vitne om det – at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
6Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
19Men da jødene satte seg imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt eget folk for.
20Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for for Israels håp bærer jeg denne lenken.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
8Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
27For jeg mener det er urimelig å sende av sted en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
19Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
13Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.
15Jeg har det håpet til Gud — som også de selv venter — at det skal komme en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
22Men ved den hjelpen jeg har fått fra Gud, står jeg her til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe utenom det som profetene og Moses sa skulle komme,
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om oppstandelsen fra de døde at jeg står for retten.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
16Til dem svarte jeg at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
11Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
23For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side
31så jeg blir berget fra de vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem blir godt mottatt av de hellige,
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet og med mange tårer og prøvelser, slik som det rammet meg gjennom jødenes onde planer.
18Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
12Gled dere i håpet; vær tålmodige i trengselen; vær utholdende i bønnen.
7Ja, som et skyggebilde går mennesket omkring; ja, bare et pust er de i uro. Han hoper opp, men vet ikke hvem som får det.
10Paulus sa: Jeg står for keiserens domstol, der jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort urett, det vet du godt.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
2I håp om evig liv, som Gud, han som ikke kan lyve, lovet før evige tider,
19For hvem er vårt håp, vår glede eller den kransen som er vår stolthet? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
8Paulus forsvarte seg: Jeg har ikke gjort noe galt verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
8Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav og fornektet for Pilatus, da han hadde besluttet å løslate ham.
13Mens vi venter på det salige håpet og på åpenbaringen av herligheten til vår store Gud og frelser, Jesus Kristus.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»