Romerbrevet 10:21
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et ulydig og motsigende folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydig og imotsettende folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.
Om Israel sier han: Hele dagen har jeg utstrakt mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydigt og motsigelsesfullt folk.
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But concerning Israel He says: 'All day long I have held out My hands to a disobedient and obstinate people.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.'
Men til Israel siger han: Jeg udstrakte mine Hænder den ganske Dag til et ulydigt og gjenstridigt Folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he says: "All day long I have stretched out My hands to a disobedient and contrary people."
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: "Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og trassig folk."
Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
And agaynst Israel he sayth: All daye longe have I stretched forth my hondes vnto a people yt beleveth not but speaketh agaynst me.
But vnto Israel he sayeth: All the daye loge haue I stretched forth my handes vnto a people yt beleueth not, but speaketh agaynst me.
And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.
But agaynst Israel he sayeth: All day long haue I stretched foorth my handes vnto a people that beleueth not, but speaketh agaynst me.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
and unto Israel He saith, `All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But about Israel he says; All the day my hands have been stretched out to a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
But about Israel he says,“All day long I held out my hands to this disobedient and stubborn people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg lot meg søke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Se, her er jeg, her er jeg», til et folk som ikke er kalt med mitt navn.
2Jeg rakte ut mine hender hele dagen til et trassig folk, som vandrer på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.
18Men jeg sier: Har de da ikke hørt? Jo visst: «Over hele jorden gikk deres røst ut, og til verdens ender deres ord.»
19Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
20Og Jesaja er djerv og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbar for dem som ikke spurte etter meg.»
24Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
5Ve, Assur, min vredes kjepp; staven i deres hånd er min harme.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.
22Men meg har du ikke påkalt, Jakob; du ble trett av meg, Israel.
7Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:
11For slik som beltet klistrer seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus holde seg til meg, sier Herren, for at de skulle være meg til et folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
19Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
23Også i ørkenen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem ut i landene,
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
13Derfor lot jeg dem gå i sitt hjertes hardhet; de fikk vandre etter sine egne råd.
9For dette er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens rettledning.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9Du har drevet mine kjenninger bort fra meg; du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
20Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra evighet. Sela. For hos dem er det ingen forandring, og de frykter ikke Gud.
26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.
21Med det som ikke er Gud gjorde de meg nidkjær, med sine tomme guder krenket de meg; jeg vil gjøre dem nidkjær med et ikke-folk, med en tåpelig nasjon vil jeg egge dem til vrede.
23Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket av og gått sin vei.
25Som han også sier hos Hosea: 'Det som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, elsket'.
26Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
27Men Jesaja roper om Israel: 'Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst'.
7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,
3Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har brutt med meg helt til denne dagen.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
10'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'
1Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.