Jeremia 11:7
For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.
For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.
For jeg advarte med alvor deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, helt til denne dag—uavlatelig, tidlig og sent—og sa: Lyd min røst.
For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
For jeg vitnet alvorlig for deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, tidlig og sent, og sa: Adlyd min røst!
For jeg har advart deres fedre gjentatte ganger siden dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har sagt: 'Lytt til min røst!'
For jeg har alvorlig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem ut av Egypt og til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Adlyd min røst.
For jeg har ivrig sagt til deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypt, jeg har vært tidlig ute for å si: Adlyd min stemme.
For jeg har advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egyptens land, inntil denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør min stemme!
For jeg har sannelig advart deres forfedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og fram til denne dag, tidlig og stadfast sa jeg: Hør min røst.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
For jeg protesterte inderlig til deres fedre da jeg førte dem opp fra Egypt, og jeg har fortsatt å protestere til denne dag, tidlig om morgenen, med å si: Adlyd min røst.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
For I earnestly warned your ancestors on the day I brought them out of the land of Egypt until this very day, persistently saying: Listen to my voice.
For jeg advarte deres fedre da jeg førte dem opp fra landet Egypt, advarte dem tidlig og sa: Lytt til min røst.
Thi jeg vidnede vist for eders Fædre paa den Dag, jeg førte dem op af Ægypti Land, indtil denne Dag, tidligen og ideligen, sigende: Adlyder min Røst!
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For jeg har alvorlig advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, helt til denne dag, tidlig og med stor alvor, og sagt: Lytt til min røst.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
For jeg advarte deres fedre strengt den dagen jeg førte dem opp fra Egyptens land, frem til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør på min røst.
For jeg har stadig advart deres fedre fra den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt, til denne dag, tidlig og konstant advarende, og sa: Lyd min røst.
For jeg vitnet for deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, tidlig og vedvarende, og sa: Hør på min røst.
For I haue diligently exorted youre fathers, euer sence the tyme that I brought them out off the Londe off Egipte, vnto this daye. I gaue them warnynge by tymes, sayenge: herken vnto my voyce:
For I haue protested vnto your fathers, whe I brought them vp out of the land of Egypt vnto this day, rising earely and protesting, saying, Obey my voyce.
For I haue diligently exhorted your fathers, euer since the tyme that I brought them out of the lande of Egypt vnto this day, I gaue them warning be times, saying: hearken vnto my voyce.
For I earnestly protested unto your fathers in the day [that] I brought them up out of the land of Egypt, [even] unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I certainly testified against your fathers, In the day of My bringing them up out of the land of Egypt -- till this day, Rising early and testifying, saying, Hearken to My voice,
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I earnestly protested unto your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even unto this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I gave certain witness to your fathers on the day when I took them up out of the land of Egypt, and even to this day, getting up early and witnessing and saying, Give ear to my voice.
For I earnestly protested to your fathers in the day that I brought them up out of the land of Egypt, even to this day, rising early and protesting, saying, Obey my voice.
For I solemnly warned your ancestors to obey me. I warned them again and again, ever since I delivered them out of Egypt until this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og til denne dag har jeg sendt alle mine tjenere, profetene, til dere dag etter dag, tidlig og sent.
26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.
4Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
5Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres, at jeg ville gi dem et land som flyter med melk og honning—slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,
15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene – tidlig og sent – og sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger! Gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Bo i det landet som jeg ga dere og fedrene deres! Men dere bøyde ikke øret og hørte ikke på meg.
22For den dagen jeg førte fedrene deres ut av Egypt, talte jeg ikke til dem og bød dem ikke noe om brennoffer og slaktoffer.
23Men dette bød jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være Gud for dere, og dere skal være mitt folk. Gå på hele den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere godt.
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov som jeg har lagt fram for dere,
5og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere—jeg sender dem gang på gang—men dere ville ikke høre,
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
21Jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke lyttet til Herren deres Guds røst eller til alt det han sendte meg til dere med.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
13Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: Vend om fra deres onde veier! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg har gitt deres fedre, og som jeg har sendt til dere ved mine tjenere profetene.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
36Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
3Fra det trettende året av Josjia, sønn av Amon, kongen i Juda, og helt til denne dagen, i treogtyve år, har Herrens ord kommet til meg. Jeg har talt til dere igjen og igjen, tidlig og sent, men dere ville ikke høre.
4Herren sendte alle sine tjenere, profetene, til dere, tidlig og stadig, men dere ville ikke høre, dere bøyde ikke øret for å lytte.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.
17Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.
9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, ja, mot deres barnebarn vil jeg føre sak.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
10Du skal lytte til Herren din Guds røst og holde hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag.
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
2Og dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke har kjent og ikke har sett – Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm,
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De advarte dem, men de ville ikke høre.
8Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
7Still dere nå opp, så vil jeg gå i rette med dere for HERRENS ansikt om alle HERRENS rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og fedrene deres.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
4Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig, og sa: Gjør ikke denne avskyelige tingen som jeg hater!
13Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.