Esekiel 20:36

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket begynte å klage, og Herren hørte det. Da flammet hans vrede opp, og en ild fra Herren brant blant dem og fortærte ytterkanten av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?» 5 Vi husker fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene og melonene, purren, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden. 7 Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den. 10 Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses. 11 Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres? 13 Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’ 14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg. 15 Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.» 16 Herren sa til Moses: «Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og tilsynsmenn. Ta dem med til møteteltet, og la dem stille seg der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. Da skal de bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke skal bære den alene. 18 Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Ikke bare én dag skal dere spise, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti, og ikke tjue dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’» 21 Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’ 22 Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?» 23 Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.» 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet. 25 Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var over ham og la den på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de, men siden gjorde de det ikke mer. 26 To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren. 27 En ung mann løp av sted og fortalte Moses: «Eldad og Medad profeterer i leiren!» 28 Da tok Josva, Nuns sønn, som tjente Moses fra sin ungdom, til orde og sa: «Min herre Moses, stans dem!» 29 Men Moses sa til ham: «Er du nidkjær for min skyld? Gid bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem!» 30 Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken. 32 Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage. 34 De kalte stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde de som hadde gitt etter for lysten. 35 Fra Kibrot-Hattaava brøt folket opp til Haserot, og de ble i Haserot.
  • 1 Kor 10:5-9 : 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. 6 Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og de sto opp for å danse. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; på én dag falt det tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene. 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og de gikk til grunne ved ødeleggeren.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
  • Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg. 8 De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 10 La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk. 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk. 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt at jeg vil gi deres etterkommere, skal de få til evig eiendom. 14 Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk. 15 Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden – tavler som var skrevet på begge sider; på den ene og den andre siden var de skrevet. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene. 17 Da Josva hørte larmen fra folket, sa han til Moses: Det er krigslarm i leiren! 18 Men han sa: Det er ikke rop som varsler seier, og ikke rop som varsler nederlag; det er lyden av sang jeg hører. 19 Da han kom nær til leiren og fikk se kalven og dansene, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet. 20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den i ild, malte den til fint støv, strødde det på vannet og lot israelittene drikke det. 21 Og Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort deg siden du har ført så stor synd over dem? 22 Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet. 23 De sa til meg: Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham. 24 Da sa jeg til dem: Den som har gull – ta det av! De ga det til meg; jeg kastet det i ilden, og så kom denne kalven ut. 25 Moses så at folket var løssluppent, for Aron hadde latt dem bli løssluppne, så de ble til spott for sine motstandere. 26 Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: Hvem hører Herren til? Kom hit til meg! Og alle Levis sønner samlet seg om ham. 27 Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Spenn hver sitt sverd ved hoften. Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og hver skal drepe sin bror, sin venn og sin nærmeste. 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt det av folket omkring tre tusen menn. 29 Da sa Moses: Innvi dere i dag til Herren – hver mot sin sønn og sin bror – så han i dag kan gi dere velsignelse. 30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres. 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har begått en stor synd; de har laget seg en gud av gull. 32 Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet. 33 Herren sa til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok. 34 Gå nå, før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd. 35 Og Herren slo folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land. 8 Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er som brød for oss. Deres vern er veket fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke! 10 Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møteteltet for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort. Deg vil jeg gjøre til et folk større og mektigere enn dem. 13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte. 14 De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Dreper du nå dette folket som én mann, vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si: 16 «Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.» 17 La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå. 20 Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt. 21 Men så sant jeg lever, skal Herrens herlighet fylle hele jorden. 22 Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst, 23 skal få se landet som jeg med ed lovet fedrene deres. Ingen av dem som forakter meg, skal få se det. 24 Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen. 26 Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere. 29 I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg. 30 Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet. 32 Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand. 35 Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø. 36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide landet, og som kom tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet, 37 de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet. 39 Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært. 40 De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.» 41 Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres. 43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere. 44 Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i fjellet, ned, slo dem og drev dem helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Kora, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, av Rubens slekt. 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn av Israels barn, høvdinger i forsamlingen, innkalte til møtet, menn av anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nok nå! Hele forsamlingen, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?» 4 Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Han sa til Kora og hele flokken hans: «I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig; ham lar han komme nær seg. Den han velger, lar han komme nær seg.» 6 Gjør dette: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken din, 7 legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Det er nok for dere, Levis sønner! 8 Moses sa til Kora: «Hør nå, Levis sønner!» 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels forsamling og latt dere komme nær seg for å gjøre tjeneste ved Herrens telthelligdom og stå foran forsamlingen og tjene den? 10 Han lot deg og alle dine brødre, Levis sønner, komme nær ham – og nå søker dere også prestedømmet! 11 Derfor er det mot Herren du og hele flokken din har samlet dere. Og Aron – hva er han, siden dere knurrer mot ham? 12 Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: «Vi kommer ikke!» 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss? 14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!» 15 Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.» 16 Moses sa til Kora: «Du og hele flokken din, still dere fram for Herren i morgen – du, de og Aron.» 17 Hver og en skal ta sitt røkelseskar, dere skal legge røkelse på dem og bære dem fram for Herren: hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver med sitt røkelseskar. 18 De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på dem. Så stilte de seg ved inngangen til telthelligdommen sammen med Moses og Aron. 19 Kora samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til telthelligdommen. Da viste Herrens herlighet seg for hele forsamlingen. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 «Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.» 22 Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?» 23 Herren talte til Moses og sa: 24 «Si til forsamlingen: Trekk dere bort fra området rundt teltene til Kora, Datan og Abiram!» 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.» 27 Så trakk de seg bort fra Kora, Datan og Abirams telt rundt omkring. Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små barna. 28 Moses sa: «Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke er av meg selv. 29 Dersom disse dør som mennesker flest og samme skjebne rammer dem som alle andre, da er det ikke Herren som har sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner gapet sitt og sluker dem og alt som er deres, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.» 31 Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom. 33 De fór levende ned i dødsriket, de og alt som var deres. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen. 34 Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved skriket deres og sa: «Så ikke jorden også sluker oss!» 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Mens Israel oppholdt seg i Sjittim, begynte folket å drive hor med Moabs døtre. 2 De innbød folket til sine guders ofre; folket spiste og bøyde seg for deres guder. 3 Israel sluttet seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: Ta alle folkets ledere og heng dem opp for Herren i fullt dagslys, så vil Herrens brennende vrede vende seg bort fra Israel. 5 Moses sa til Israels dommere: Hver av dere skal drepe dem av sine menn som har sluttet seg til Ba'al-Peor. 6 Se, en mann av Israels sønner kom og førte den midjanittiske kvinnen fram for sine brødre, foran Moses og hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til telthelligdommen. 7 Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, så det, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene. 9 De som døde i pesten, var tjuefire tusen. 10 Herren sa til Moses: 11 Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra israelittene ved å være brennende nidkjær for meg midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet. 12 Derfor skal du si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Den skal være for ham og for hans ætt etter ham en evig prestepakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for israelittene. 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept sammen med midjanittinnen, var Simri, sønn av Salu, en høvding for en familiegren blant simeonittene. 15 Den drepte kvinnen, midjanittinnen, het Kosbi, datter av Sur; han var overhode for en klan i sin fars hus i Midjan. 16 Herren sa til Moses: 17 Angrip midjanittene og slå dem. 18 For de har vært fiender for dere med sine listige knep; de forførte dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datter av en høvding i Midjan, deres slektning, hun som ble drept den dagen pesten kom for Peors skyld.
  • Sal 106:15-48 : 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling. 18 Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt. 22 Under i landet Ham, skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela. 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen, 27 å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og åt ofringer til døde guder. 29 De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og trådte imellom, og plagen stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid. 32 Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene. 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og de ble dem til en snare. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder; landet ble vanhelliget ved blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og med sine handlinger drev de hor. 40 Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem. 42 Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld. 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i din pris. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Esek 20:33-35
    3 vers
    87%

    33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede vil jeg herske over dere.

    34Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene dere er spredt i, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede.

    35Jeg vil føre dere til folkenes ørken og gå i rette med dere der, ansikt til ansikt.

  • Esek 20:37-38
    2 vers
    78%

    37Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet.

    38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som har vært troløse mot meg. Fra landene der de har bodd som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • Jer 2:9
    76%

    9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, ja, mot deres barnebarn vil jeg føre sak.

  • Jer 11:6-7
    2 vers
    74%

    6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.

    7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

  • Esek 17:20
    72%

    20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg fører ham til Babel og holder rett med ham der for den troløsheten han viste mot meg.

  • Jer 11:4
    72%

    4Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • Jer 2:29
    72%

    29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • Esek 20:27
    72%

    27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.

  • Esek 20:3-4
    2 vers
    71%

    3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.

    4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.

  • Esek 20:10
    71%

    10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.

  • Esek 20:18-19
    2 vers
    71%

    18Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

    19Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem.

  • Jer 34:13
    71%

    13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

  • 3 Mos 26:45
    71%

    45Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, dem jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • Esek 20:30-31
    2 vers
    70%

    30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.

    31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.

  • 2 Mos 6:8
    70%

    8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.

  • Esek 20:42
    70%

    42Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels jord, til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi fedrene deres.

  • Esek 20:21
    70%

    21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.

  • Esek 36:16
    70%

    16Herrens ord kom til meg og sa:

  • Hos 13:5
    70%

    5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • Hos 12:9
    70%

    9Efraim sier: «Ja, jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg formue. I alt mitt strev finner de ikke hos meg noen skyld, ingen synd.»

  • Esek 20:15
    70%

    15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

  • Esek 23:36
    69%

    36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyeligheter.

  • Esek 36:28
    69%

    28Dere skal bo i landet som jeg gav fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • Mika 6:3
    69%

    3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg tynget deg? Svar meg!

  • Esek 11:9
    69%

    9Jeg vil føre dere ut av dens midte og overgi dere i hendene på fremmede, og jeg vil holde dom over dere.

  • 4 Mos 14:28
    69%

    28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre med dere.

  • Esek 24:14
    69%

    14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.

  • Jer 3:19
    69%

    19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»

  • 5 Mos 1:34
    69%

    34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • Esek 20:6
    69%

    6Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.

  • Hebr 3:9
    69%

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

  • 1 Sam 12:7
    69%

    7Still dere nå opp, så vil jeg gå i rette med dere for HERRENS ansikt om alle HERRENS rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og fedrene deres.

  • Esek 33:20
    69%

    20Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere vil jeg dømme etter hans veier, Israels hus.

  • Jer 5:20
    69%

    20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:

  • Esek 30:19
    69%

    19Så vil jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • Jer 42:9
    69%

    9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:

  • Hos 2:14
    69%

    14Jeg legger øde vinstokken hennes og fikentreet hennes, som hun sa: "Det er lønnen min, som mine elskere har gitt meg." Jeg gjør dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.

  • Jer 42:19
    69%

    19Herren har talt til dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt! Dere skal vite med sikkerhet at jeg har advart dere i dag.

  • 4 Mos 14:35
    69%

    35Jeg, Herren, har talt: Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli til ende, og der skal de dø.

  • Esek 22:21
    68%

    21Jeg vil samle dere og blåse på dere med ilden i min harme, og dere skal smeltes i den.

  • Esek 20:13
    68%

    13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

  • 5 Mos 1:31
    68%

    31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.