Esekiel 20:3
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: 'Så sier Herren Gud: Har dere virkelig kommet for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere vil ikke få lov til å søke meg.'
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste, og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke svare dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å søke råd fra meg? Så sant jeg lever, vil jeg ikke la meg spørre av dere, sier Herren Gud.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Slik sier Herren Gud: Har dere kommet for å søke meg? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke bli spurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke søke av dere.
Son of man, speak to the elders of Israel and say to them, 'This is what the Sovereign LORD says: Are you coming to inquire of me? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not let you inquire of me.'
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å søke råd fra meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke råd fra meg.
Du Menneskesøn! tal til Israels Ældste, og du skal sige til dem: Saa sagde den Herre Herre: Monne I ere komne til at adspørge mig? (saa vist) jeg lever, jeg vil ikke være adspurgt af eder, siger den Herre Herre.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to inquire of me? As I live, saith the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
Menneskesønn, tal til de eldste av Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere er kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere.
Son of man, speak to the elders of Israel, and say to them, Thus says the Lord GOD; Have you come to inquire of me? As I live, says the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to enquire of me? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg at dere kommer? Så sant jeg lever, jeg lar meg ikke søke av dere, sier Herren Gud.
Menneskesønn, tal til de eldste i Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å rådspørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
Menneskesønn, si til de ansvarlige mennene i Israel: Dette sier Herren: Har dere kommet for å søke råd fra meg? Ved mitt liv, sier Herren, dere skal ikke få råd fra meg.
Thou sonne of man: Speake to the elders of Israel, and saye vnto them: Thus saieth the LORDE God: Are ye come hither to axe eny thinge at me? As truly as I lyue (saieth the LORDE,)
Sonne of man, speake vnto the Elders of Israel, and say vnto them, Thus saith the Lord God, Are ye come to enquire of me? As I liue, sayth the Lord God, when I am asked, I wil not answer you.
Thou sonne of man, speake vnto the elders of Israel, and say vnto them, thus saith the Lorde God, Are ye come to enquire of me? As truely as I liue I wyll not be sought of you, saith the Lorde God.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord GOD; Are ye come to enquire of me? [As] I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them, Thus says the Lord Yahweh: Is it to inquire of me that you have come? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you.
`Son of man, speak with the elders of Israel, and thou hast said unto them, Thus said the Lord Jehovah: To seek Me are ye coming in? I live -- I am not sought by you -- an affirmation of the Lord Jehovah.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: Is it to inquire of me that ye are come? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you.
Son of man, speak unto the elders of Israel, and say unto them, Thus saith the Lord Jehovah: Is it to inquire of me that ye are come? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you.
Son of man, say to the responsible men of Israel, This is what the Lord has said: Have you come to get directions from me? By my life, says the Lord, you will get no directions from me.
Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them, Thus says the Lord Yahweh: Is it to inquire of me that you have come? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you.
“Son of man, speak to the elders of Israel, and tell them:‘This is what the Sovereign LORD says: Are you coming to seek me? As surely as I live, I will not allow you to seek me, declares the Sovereign LORD.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje—at dere sier: Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, vi vil tjene tre og stein.
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede vil jeg herske over dere.
1I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden kom noen av Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg.
2Da kom Herrens ord til meg:
1Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.
2Da kom Herrens ord til meg:
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt avgudene sine inn i hjertet og satt snublesteinen som fører til synd foran ansiktet. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
4Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Hver og en i Israels hus som tar avgudene sine inn i hjertet og setter snublesteinen som fører til synd foran ansiktet, og så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham etter mengden av hans avguder.
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
3Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg og lød:
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg:
16Herrens ord kom til meg og sa:
7Er det ikke falske syner dere har sett og løgnaktige spådommer dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt?
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
36Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyeligheter.
14Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg:
25For jeg, Herren, taler; det ord jeg taler, det skjer, det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, dere trassige folk, taler jeg et ord og fullbyrder det, sier Herren Gud.
26Herrens ord kom til meg:
10Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra de onde veiene deres! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
1Herrens ord kom til meg:
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Herrens ord kom til meg:
12Da kom Herrens ord til meg:
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
7For enhver i Israels hus og hver innflytter som bor i Israel og vender seg bort fra meg, tar avgudene sine inn i hjertet og setter snublesteinen som fører til synd foran ansiktet, og som så går til profeten for å rådspørre meg – jeg, Herren, vil svare ham selv.
17Så sier Herren Gud: Er det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager i årevis profeterte at jeg skulle føre deg mot dem?
1Herrens ord kom til meg:
21Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!
12Han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus’ eldste gjør i mørket, hver i sitt billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev.