Esekiel 20:42
Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels jord, til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi fedrene deres.
Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels jord, til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi fedrene deres.
Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, det landet som jeg løftet min hånd og sverget å gi deres fedre.
Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels jord, det landet som jeg løftet hånden og svor å gi til fedrene deres.
Og dere skal kjenne at jeg er HERREN, når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet som jeg løftet min hånd og lovte å gi deres fedre.
Da skal dere vite at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, til det landet jeg med oppløftet hånd har lovet å gi til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg bringer dere inn i Israels land, til det landet jeg har løftet min hånd for å gi det til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet som jeg løftet min hånd til å gi det til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, til det landet som jeg lovet deres fedre å gi.
Dere skal vite at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg med løftet hånd har gitt til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg har lovt å gi deres fedre.
Da skal dere vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg strakte ut min hånd for å gi til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg har lovt å gi deres fedre.
Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi deres fedre.
Then you will know that I am the LORD, when I bring you into the land of Israel, the land I swore with uplifted hand to give to your ancestors.
Og dere skal vite at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, det landet som jeg løftet min hånd til å gi deres fedre.
Og I skulle fornemme, at jeg er Herren, naar jeg fører eder til Israels Land, til det Land, over hvilket jeg opløftede min Haand at give eders Fædre det.
And ye shall know that I am the LORD, when I shall bring you into the land of Israel, into the country for the which I lifted up mine hand to give it to your fathers.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg løftet min hånd for å gi deres fedre.
And you shall know that I am the LORD, when I shall bring you into the land of Israel, into the country for which I lifted up my hand to give it to your fathers.
And ye shall know that I am the LORD, when I shall bring you into the land of Israel, into the country for the which I lifted up mine hand to give it to your fathers.
Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg svor å gi til deres fedre.
Og dere skal forstå at jeg er Herren når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg løftet min hånd og ga til deres fedre.
Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg sverget å gi deres fedre.
Og dere skal være sikre på at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, inn i landet jeg avla ed for å gi deres fedre.
and that ye maye knowe, that I am the LORDE, which haue brought you in to the londe of Israel: yee in to the same lode, that I swore to geue vnto youre forefathers.
And ye shall knowe, that I am the Lorde, when I shall bring you into the land of Israel, into the land, for the which I lifted vp mine hande to giue it to your fathers.
And ye shall knowe that I am the Lorde, when I shall bring you into the lande of Israel, into the lande for the which I lift vp my hande to geue it vnto your fathers.
And ye shall know that I [am] the LORD, when I shall bring you into the land of Israel, into the country [for] the which I lifted up mine hand to give it to your fathers.
You shall know that I am Yahweh, when I shall bring you into the land of Israel, into the country which I swore to give to your fathers.
And ye have known that I `am' Jehovah, In My bringing you to the ground of Israel, Unto the land that I did lift up My hand To give it to your fathers,
And ye shall know that I am Jehovah, when I shall bring you into the land of Israel, into the country which I sware to give unto your fathers.
And ye shall know that I am Jehovah, when I shall bring you into the land of Israel, into the country which I sware to give unto your fathers.
And you will be certain that I am the Lord, when I take you into the land of Israel, into the country which I made an oath to give to your fathers.
You shall know that I am Yahweh, when I shall bring you into the land of Israel, into the country which I swore to give to your fathers.
Then you will know that I am the LORD when I bring you to the land of Israel, to the land I swore to give to your fathers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Der skal dere minnes deres veier og alle deres gjerninger som dere gjorde dere urene med, og dere skal avsky dere selv for all den ondskapen dere har gjort.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
5Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for etterkommerne av Jakobs hus. Jeg åpenbarte meg for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa: Jeg er Herren deres Gud.
6Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
7Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, han som fører dere ut fra byrdene under egypterne.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.
40For på mitt hellige berg, Israels høye berg, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres gaver og førstegrøden av deres offergaver, alt det hellige som er deres.
41Med en velbehagelig duft vil jeg ta imot dere, når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene dere er spredt i. Jeg vil bli helliget gjennom dere for øynene på folkene.
13Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene.
14Jeg gir min ånd i dere, så dere får liv. Jeg lar dere bo på deres egen jord. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og har gjort det, sier Herren.
16Du skal bli vanæret i deg selv for øynene på folkene, og du skal kjenne at jeg er Herren.
23Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere vanhelliget blant dem. Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg viser meg hellig på dere for deres øyne.
24Jeg henter dere fra folkene, samler dere fra alle landene og fører dere til deres eget land.
22Fra den dagen og framover skal Israels hus kjenne at jeg, Herren, er deres Gud.
37Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet.
38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som har vært troløse mot meg. Fra landene der de har bodd som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
46De skal kjenne at jeg er Herren, deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo midt iblant dem. Jeg er Herren, deres Gud.
18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
62Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem.
33Det er jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.
20Helliggjør mine sabbater, så skal de være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
34Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene dere er spredt i, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede.
35Jeg vil føre dere til folkenes ørken og gå i rette med dere der, ansikt til ansikt.
30Da skal de kjenne at jeg, Herren, deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.
28Da skal folkene kjenne at jeg, Herren, gjør Israel hellig når min helligdom er midt iblant dem for evig.
27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg vise meg hellig gjennom dem for øynene på mange folk.
28Da skal de kjenne at jeg er Herren, deres Gud, når jeg sender dem i eksil blant folkene og samler dem tilbake til sitt land; jeg lar ikke noen av dem bli igjen der.
10Ved sverd skal dere falle. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
21Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra folkene som de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres land.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene dere er spredt til, og jeg vil gi dere Israels land.
11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,
29Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til ødemark og ørken på grunn av alle de avskyelige ting de har gjort.
2Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet der dere skal bo, som jeg gir dere,
24Jeg sa til dere: Dere skal ta landet deres i eie, og jeg vil gi det til dere for at dere skal ta det i eie, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene.
28Dere skal bo i landet som jeg gav fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
12Jeg gav dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.
15Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene.
41Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt for å være Gud for dere. Jeg er Herren deres Gud.
20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
10Og de skal kjenne at jeg er Herren: Jeg talte ikke uten grunn da jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
38Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje, og jeg vil føre deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for øynene deres, Gog.
14Jeg vil strekke ut hånden mot dem og gjøre landet til ødemark og ruin, fra ørkenen til Dibla, i alle deres bosteder. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
43for at deres slekter skal vite at jeg lot israelittene bo i løvhytter da jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; etter rettsreglene til folkene omkring dere har dere handlet.
17Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke gå gjennom henne mer.