Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
Men Israels hus var gjenstridig mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter og forkastet mine lover, som et menneske skal holde for å leve ved dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken. De fulgte ikke mine lover, foraktet mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og forurenset mine sabbater i stor grad. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem i ørkenen for å forfullbyrde min harme mot dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus opprørte meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de avviste mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness. They did not follow my statutes and rejected my ordinances—though by them a person will live if they do them—and they greatly profaned my Sabbaths. So I said I would pour out my wrath on them in the wilderness to destroy them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels Huus var gjenstridigt imod mig i Ørken, de vandrede ikke efter mine Skikke, men forkastede mine Rette, hvilke Mennesket skal gjøre og leve ved dem, og de vanhelligede mine Sabbater saare; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem i Ørken, at gjøre Ende paa dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they did not walk in my statutes, and they despised my judgments, which if a man does, he shall even live in them; and they greatly polluted my sabbaths: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de avviste mine forskrifter, som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they wolde not walke in my commaundementes, they haue cast awaye my lawes: (which whoso kepeth shulde lyue in them,) and my Sabbath daies haue thy greatly vnhalowed. The I made me to poure out my indignacion vpon them, & to cosume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wildernes: they walked not in my statutes, and they cast away my iudgements, which if a man doe, he shall liue in them, and my Sabbaths haue they greatly polluted: then I thought to powre out mine indignation vpon them in the wildernes to consume them,
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they woulde not walke in my statutes, they haue cast away my iudgementes, which whoso doth shall lyue in them, and my Sabbath dayes haue they greatly polluted: then I sayde, I woulde powre out mine indignation vpon them, and consume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which [if] a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
And -- rebel against me do the house of Israel in the wilderness, In My statutes they have not walked, And My judgments they have despised, Which the man who doth -- liveth by them. And My sabbaths they have greatly polluted, And I say to pour out My fury on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the children of Israel would not be controlled by me in the waste land: they were not guided by my rules, and they were turned away from my orders, which, if a man does them, will be life to him; and they had no respect for my Sabbaths: then I said that I would let loose my passion on them in the waste land, and put an end to them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness; they did not follow my statutes and they rejected my regulations(the one who obeys them will live by them), and they utterly desecrated my Sabbaths. So I decided to pour out my rage on them in the wilderness and destroy them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
16fordi de forkastet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter avgudene.
17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.
18Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
19Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem.
20Helliggjør mine sabbater, så skal de være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
23Også i ørkenen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem ut i landene,
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
25Jeg gav dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved,
26og jeg gjorde dem urene med gavene deres, idet de lot hver førstefødt som åpner mors liv, gå gjennom ilden—så jeg kunne legge dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.
11Jeg gav dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover; den som gjør etter dem, skal leve ved dem.
12Jeg gav dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.
43For landet skal forlates av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem; og de selv skal bøte for sin skyld fordi de forkastet mine dommer, og deres hjerte avskydde mine forskrifter.
18Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder.
38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som har vært troløse mot meg. Fra landene der de har bodd som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.
6Men hun trosset mine lover mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For mine lover foraktet de, og etter mine forskrifter gikk de ikke.
7Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har vært mer opprørske enn folkene rundt dere, har dere ikke fulgt mine forskrifter og ikke holdt mine lover; og etter skikkene til folkene rundt dere har dere heller ikke levd.
11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
23Følg ikke skikkene til det folket som jeg driver ut for dere. For alt dette gjorde de, og jeg fikk avsky for dem.
8Mine hellige ting foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
15og hvis dere forakter mine forskrifter og deres hjerte avskyr mine rettsregler, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt,
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.
38Dette gjorde de også mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
8De satte sin terskel ved min terskel og sine dørstolper ved mine dørstolper, med bare en mur mellom meg og dem. De vanhelliget mitt hellige navn med sine avskyeligheter som de gjorde. Derfor gjorde jeg ende på dem i min vrede.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»
21Men jeg fikk medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de kom til.
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; etter rettsreglene til folkene omkring dere har dere handlet.
20Slik skal de vandre etter mine forskrifter, holde mine lover og gjøre etter dem. Da skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og alle dine avskyeligheter, vil også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
23Og hvis dere ikke lar dere refse av meg ved dette, men går meg imot i fiendskap,
28da vil jeg i brennende fiendskap gå imot dere og tukte dere, ja, jeg, sju ganger for deres synder.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
19Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!