Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de var gjenstridighet mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyelige tingene fra for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avgudsbilder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder.
Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
But they rebelled against me and would not listen to me; none of them got rid of the detestable things their eyes were set on, nor did they forsake the idols of Egypt. So I said I would pour out my wrath on them and unleash my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de vare gjenstridige imod mig og vilde ikke høre mig; Ingen af dem bortkastede deres Øines Vederstyggeligheder, og de forlode ikke deres (stygge) Ægypti Afguder; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem, at fuldende min Vrede over dem, midt i Ægypti Land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
But they rebelled against me, and would not listen to me: they did not cast away every man the abominations of their eyes, nor did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled agaynst me, and wolde not folowe me: to cast awaye euery man the abhominacions of his eyes, and to forsake the Idols of Egipte. Then I made me to poure my indignacion ouer them, and to satisfie my wrath vpon them: yee euen in the myddest of the londe of Egipte.
But they rebelled against me, & would not heare me: for none cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idoles of Egypt: then I thought to powre out mine indignation vpon them, & to accomplish my wrath against them in the mids of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and woulde not hearken vnto me, they dyd not cast away euery man the abhominations of his eyes, neither dyd they forsake the idols of Egypt: then I said I woulde powre out mine indignation ouer them, and accomplishe my wrath vpon them, yea euen in the middest of the lande of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
And -- they rebel against Me, And have not been willing to hearken to Me, Each, the detestable things of their eyes, They have not cast away, And the idols of Egypt have not forsaken, And I say -- to pour out My fury on them, To complete Mine anger against them, In the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they would not be controlled by me, and did not give ear to me; they did not put away the disgusting things to which their eyes were turned, or give up the images of Egypt: then I said I would let loose my passion on them to give full effect to my wrath against them in the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and refused to listen to me; no one got rid of their detestable idols, nor did they abandon the idols of Egypt. Then I decided to pour out my rage on them and fully vent my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
7Jeg sa til dem: Hver og én skal kaste de vemmelige tingene som øynene deres henger ved, og dere skal ikke gjøre dere urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
16fordi de forkastet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter avgudene.
17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.
18Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
7Da sa Herren til Moses: Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
18Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
15Fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og stadig har vekket min harme fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og til denne dag.»
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli øst ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og skrekk, til spott og hån, og dere skal ikke lenger se dette stedet.
8Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
27Jeg vil få slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger kaste øynene på dem, og Egypt skal du ikke lenger minnes.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
26og jeg gjorde dem urene med gavene deres, idet de lot hver førstefødt som åpner mors liv, gå gjennom ilden—så jeg kunne legge dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
28Jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem. Der fikk de se hver høy haug og hvert løvrike tre; der ofret de sine slaktofre, der bar de fram sine offer som vekker harme; der lot de duften av sine ofre stige opp, og der østet de ut sine drikkoffer.
12Da sa Herren til meg: «Stå opp, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har skyndt seg bort fra den veien jeg befalte dem å gå; de har laget seg et støpt bilde.»
17fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slokne.
8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som har vært troløse mot meg. Fra landene der de har bodd som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
8Slik som alle de gjerninger de har gjort fra den dag jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag—de forlot meg og tjente andre guder—slik gjør de også mot deg.
25og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av landet Egypt. De fulgte andre guder, noen av gudene hos folkene omkring dem; de bøyde seg for dem og vakte Herrens harme.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.
26Du drev hor med egypterne, dine naboer, velutstyrte i kroppen, og du økte ditt hor for å egge meg til vrede.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
15Jeg vil utøse min vrede over Sin, Egypts festning, og jeg vil utrydde folkemengden i No.
8Nå, snart, vil jeg øse ut min harme over deg og gjøre ende på min vrede mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og la alle dine avskyeligheter komme over deg.
20«For når jeg fører ham inn i landet som jeg med ed lovte fedrene hans, et land som flyter av melk og honning, og han spiser og blir mett og fet, da skal han vende seg til andre guder og tjene dem. Han skal forakte meg og bryte min pakt.»
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
19Så vil jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.