Jeremia 3:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Men jeg sa: Hvor gjerne ville jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, den skjønneste arv blant folkeslagene! Og jeg sa: Du skal kalle meg min far og ikke vende deg bort fra meg.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • Norsk King James

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et godt land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og jeg sa: Hvordan vil jeg gi deg barn og gi deg et ønskelig land, en herlig arv blant nasjonene? Og jeg sa: Du skal kalle meg Far, og ikke vende deg bort fra meg.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg plassere deg blant barna og gi deg et vakkert land, en herlig arv fra folkenes hærer? Og jeg sa: Du skal kalle meg 'Min far' og ikke vende deg bort fra meg.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    I myself said, “How gladly would I treat you like my children and give you a desirable land, the most beautiful inheritance of any nation.” I thought you would call me 'Father' and not turn away from following me.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jeg sa: 'Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, en den fineste arv blant folkeslagene?' Jeg sa: 'Du skal kalle meg far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og jeg, jeg sagde: Hvorledes vil jeg forskaffe dig Børn og give dig et ønskeligt Land, en deilig Arv, som er Hedningernes Hæres? og jeg sagde: Min Fader skal du kalde mig, og ikke vende dig tilbage fra mig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But I said, How shall I put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of nations? and I said, Thou shalt call me, My father; and shalt not turn away from me.

  • KJV 1769 norsk

    Men jeg sa: Hvordan kan jeg sette deg blant barna, og gi deg et vakkert land, en herlig arv blant nasjonenes hær? Og jeg sa: Du skal kalle meg Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • KJV1611 – Modern English

    But I said, How shall I put you among the children and give you a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of nations? And I said, You shall call me, My Father; and shall not turn away from me.

  • King James Version 1611 (Original)

    But I said, How shall I put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of nations? and I said, Thou shalt call me, My father; and shalt not turn away from me.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et hyggelig land, en vakker arv blant nasjonenes hærer! Og jeg sa: Du skal kalle meg Min Far, og ikke vende bort fra å følge meg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og jeg har sagt: Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et ønskelig land, den vakreste arv blant folkeslagene? Og jeg sa: 'Min far,' skal dere rope til meg, og dere skal ikke vende dere bort fra meg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et ønsket land, en herlig arv blant folkenes hærskarer? Og jeg sa: Du skal si til meg: Min far; og ikke vende deg bort fra meg.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But I said, How I will put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of the nations! and I said, Ye shall call me My Father, and shall not turn away from following me.

  • King James Version with Strong's Numbers

    But I said, How shall I put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of nations? and I said, Thou shalt call me, My father; and shalt not turn away from me.

  • Coverdale Bible (1535)

    I haue shewed also, how I toke the vp beinge but a childe, and gaue the a pleasaunt londe for thine heretage, yee and a goodly hooste of the Heithen: and how I commaunded the, that thou shuldest call me father only, and not to shrencke fro me.

  • Geneva Bible (1560)

    But I sayde, Howe did I take thee for children and giue thee a pleasant lande, euen the glorious heritage of the armies of the heathen, and saide, Thou shalt call mee, saying, My father, and shalt not turne from me?

  • Bishops' Bible (1568)

    I haue thought thus: howe shall I take thee to be my children, and geue a pleasaunt lande for thine heritage, yea and a goodly hoast of the heathen? And I sayd, Call me father, and shrincke not from me.

  • Authorized King James Version (1611)

    But I said, How shall I put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of nations? and I said, Thou shalt call me, My father; and shalt not turn away from me.

  • Webster's Bible (1833)

    But I said, How I will put you among the children, and give you a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of the nations! and I said, You shall call me My Father, and shall not turn away from following me.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And I have said, How do I put thee among the sons, And give to thee a desirable land, A beauteous inheritance of the hosts of nations, And I say, My father -- ye do call to Me, And from after Me ye do not turn back.

  • American Standard Version (1901)

    But I said, How I will put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of the nations! and I said, Ye shall call me My Father, and shall not turn away from following me.

  • American Standard Version (1901)

    But I said, How I will put thee among the children, and give thee a pleasant land, a goodly heritage of the hosts of the nations! and I said, Ye shall call me My Father, and shall not turn away from following me.

  • Bible in Basic English (1941)

    But I said, How am I to put you among the children, and give you a desired land, a heritage of glory among the armies of the nations? and I said, You are to say to me, My father; and not be turned away from me.

  • World English Bible (2000)

    "But I said, 'How I would put you among the children, and give you a pleasant land, a goodly heritage of the armies of the nations!' and I said, 'You shall call me "My Father," and shall not turn away from following me.'

  • NET Bible® (New English Translation)

    “I thought to myself,‘Oh what a joy it would be for me to treat you like a son! What a joy it would be for me to give you a pleasant land, the most beautiful piece of property there is in all the world!’ I thought you would call me,‘Father’ and would never cease being loyal to me.

Henviste vers

  • Jer 3:4 : 4 Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
  • Jes 63:16 : 16 For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
  • Jes 64:8 : 8 Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
  • Sal 106:24 : 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
  • Ordsp 3:35 : 35 De vise arver ære, men dårer får skam.
  • Jer 5:7 : 7 Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.
  • Jer 12:10 : 10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
  • Jer 31:9 : 9 Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
  • Jer 32:39-40 : 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alle dager skal frykte meg, til det gode for dem og for deres barn etter dem. 40 Jeg vil slutte med dem en evig pakt: Jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre dem godt. Min frykt vil jeg legge i deres hjerter, så de ikke skal vike fra meg.
  • Esek 20:6 : 6 Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
  • Dan 8:9 : 9 Fra ett av dem skjøt det ut et lite horn, og det vokste seg svært stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet.
  • Dan 11:16 : 16 Den som kommer mot ham, gjør som han vil; ingen kan stå ham imot. Han skal ta sin stand i det herlige landet, og ødeleggelse er i hans hånd.
  • Dan 11:41 : 41 Han kommer også inn i det herlige landet, og mange skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og den fremste delen av ammonittene.
  • Dan 11:45 : 45 Han skal slå opp sine palasstelt mellom havene ved det hellige, herlige fjellet. Der skal han nå sin ende, og ingen hjelper ham.
  • Hos 11:8 : 8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.
  • Matt 6:8-9 : 8 Derfor må dere ikke bli lik dem. For deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
  • Joh 1:11-13 : 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, ikke av kjøttets vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
  • Rom 8:15-17 : 15 Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle leve i frykt; men dere fikk Ånden som gir oss barnekår. Ved den roper vi: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og Kristi medarvinger—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
  • 2 Kor 6:17-18 : 17 Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem,» sier Herren, «og rør ikke ved noe urent; så vil jeg ta imot dere.» 18 «Jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Herren, Den allmektige.
  • Gal 3:26 : 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
  • Gal 4:5-7 : 5 for å kjøpe fri dem som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
  • Ef 1:5 : 5 Han forutbestemte oss til barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode velbehag.
  • Hebr 10:39 : 39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men av dem som tror til frelse av sjelen.
  • 1 Pet 1:3-4 : 3 Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig, uten flekk og uvisnelig, som er oppbevart i himlene for dere,
  • 1 Joh 3:1-3 : 1 Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss: at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner verden oss ikke, fordi den ikke har kjent ham. 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, slik som han er ren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.

    21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

    22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»

  • 4Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?

  • 18I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus; de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga fedrene deres i arv.

  • 76%

    14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.

    15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:

  • 8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.

  • 9Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

  • 1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.

  • 18«Jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg,» sier Herren, Den allmektige.

  • 2Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.

  • 27De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»

  • 13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.

  • 9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, ja, mot deres barnebarn vil jeg føre sak.

  • 16For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.

  • 14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskebarn.

  • 9Han sa: Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.

  • 22Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?

  • 6Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?

  • 4Det er den jeg befalte fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 26Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.

  • 7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.

  • 28Dere skal bo i landet som jeg gav fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 6Jeg sier til nord: Gi dem fra deg! og til sør: Hold dem ikke tilbake! Før hit mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ender.

  • 11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?

  • 1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, hun som jeg sendte bort? Eller til hvem av mine kreditorer solgte jeg dere? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.

  • 39derfor, se, jeg skal løfte dere bort og kaste dere fra meg, både dere og den byen jeg ga dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.

  • 9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

  • 3Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med trofast godhet.

  • 7Er dere ikke for meg som kusjittene, israelitter? sier Herren. Var det ikke jeg som førte Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og arameerne fra Kir?

  • 5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?

  • 16Derfor, se, jeg vil lokke henne; jeg fører henne ut i ørkenen og taler til hennes hjerte.

  • 12Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»

  • 32Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren.

  • 4Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folk.

  • 4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.

  • 3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.

  • 20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.

  • 19Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

  • 21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?

  • 14skal jeg gjøre med dette huset som er kalt med mitt navn, som dere setter deres lit til, og med stedet som jeg gav dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

  • 14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.