Apostlenes gjerninger 19:30
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folkemengden, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
31Også noen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å vise seg i teatret.
32Noen ropte ett, andre noe annet; forsamlingen var i fullt kaos, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
14Siden han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Skje Herrens vilje.»
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
19De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra videre til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
1Etter at uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.
23Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
33Slik forlot Paulus dem.
1Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus, etter å ha reist gjennom de øvre områdene, kom til Efesos og fant noen disipler.
9Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien foran mengden, trakk han seg tilbake fra dem, skilte ut disiplene og hadde daglige samtaler i forelesningssalen til Tyrannus.
38Men Paulus mente det ikke var rett å ta med ham som hadde gått fra dem i Pamfylia og ikke gått sammen med dem til arbeidet.
26Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham; de trodde ikke at han var en disippel.
36For en stor folkemengde fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
31forkynte Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uhindret.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
4Folket i byen ble delt: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
23På den tiden oppstod det en stor uro på grunn av Veien.
4Han ble fulgt helt til Asia av Sopater fra Berea, av tessalonikerne Aristarkos og Sekundus, dessuten Gaius fra Derbe og Timoteus, og fra Asia Tykikos og Trofimos.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
9De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
16Paulus hadde nemlig bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia; han skyndte seg, om det var mulig for ham, for å være i Jerusalem på pinsedagen.