Apostlenes gjerninger 17:9
De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
Men etter at de hadde fått sikkerhet stilt av Jason og de andre, lot de dem gå.
Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Når de hadde tatt sikkerhet for Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Men etter at de hadde fått en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
After receiving a pledge from Jason and the others, they released them.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
Dog der de havde ladet Jason og de Andre stille Borgen, lode de dem løs.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.
And when they had taken security from Jason and the others, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
And when they were sufficiently answered of Iason and of the other they let the goo.
And whan they had receaued a sufficient answere of Iason and of the other, they let them go.
Notwithstanding when they had receiued sufficient assurance of Iason and of the other, they let them goe.
And when they were sufficiently aunswered of Iason, and of the other, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
and having taking security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And having made Jason and the others give an undertaking to keep the peace, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
After the city officials had received bail from Jason and the others, they released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Noen av dem lot seg overbevise og sluttet seg til Paulus og Silas, og det samme gjorde en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremste kvinnene.
5Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: De som har satt verden på ende, er også kommet hit,
7og Jason har tatt imot dem. De handler alle i strid med keiserens forordninger ved å si at det er en annen konge, Jesus.
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
10Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Magistratene har sendt bud om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
24Da han hadde fått en slik ordre, satte han dem i det innerste fangehullet og festet føttene deres i blokken.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
14Straks sendte brødrene da Paulus av sted for å dra mot kysten, men Silas og Timoteus ble igjen der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen. Etter å ha fått med seg beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så snart som mulig, dro de tilbake.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
33Slik forlot Paulus dem.
29Straks trakk de som skulle forhøre ham, seg bort fra ham. Også tribunen ble redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Neste dag ville han få klarhet i hva jødene anklaget ham for. Han lot ham løse fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele Rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
16Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.