Apostlenes gjerninger 5:40
De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
De lot seg overtale av ham, og de kalte apostlene inn, lot dem piske, ga dem befaling om ikke å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De kalte apostlene inn igjen, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
They called the apostles in and had them flogged. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
Da adløde de ham; og de fremkaldte Apostlerne og lode dem hudstryge, og bøde dem ikke at tale i Jesu Navn, og de lode dem fare.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
And they agreed with him: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.
Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og de kalte inn apostlene, ga dem juling og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
And to him they agreed and called the Apostles and bet them and comaunded that they shuld not speake in ye name of Iesu and let them goo.
Then they agreed vnto him, and called the Apostles, and bet them, and commaunded them, that they shulde speake nothinge in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed, and called the Apostles: and when they had beaten them, they commaunded that they should not speake in the Name of Iesus, and let them goe.
And to hym agreed the other: And when they had called the Apostles, they beat them, and commaunded that they shoulde not speake in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten [them], they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed, and having called near the apostles, having beaten `them', they commanded `them' not to speak in the name of Jesus, and let them go;
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And he seemed to them to be right: and they sent for the Apostles, and, after having them whipped and giving them orders to give no teaching in the name of Jesus, they let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
and they summoned the apostles and had them beaten. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
42Og hver dag, både i tempelet og fra hus til hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet: at Jesus er Messias.
13Da de så frimodigheten hos Peter og Johannes og skjønte at de var ulærde og lekmenn, undret de seg. De kjente dem også igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
38Derfor sier jeg dere nå: Hold dere unna disse menneskene og la dem være! For dersom denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det bli til intet.
39Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
28Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss.
29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå av sted, still dere i tempelet og tal til folket hele budskapet om dette livet.
21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
33Da de hørte dette, ble de rasende og ville drepe dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
6De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
35Da det ble dag, sendte magistratene offiserene med beskjed: «Løslat disse mennene.»
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
3De la hendene på dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans og slo ham med knyttnevene og sa til ham: Profetér! Og tjenerne slo ham med kinnhogg.
9Men pass på dere selv! Dere skal bli utlevert til domstoler, og i synagoger skal dere bli pisket. For min skyld skal dere stilles for landshøvdinger og konger, som et vitnesbyrd for dem.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem,