Apostlenes gjerninger 5:41
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
De gikk da bort fra Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
28Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss.
29Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
42Og hver dag, både i tempelet og fra hus til hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne evangeliet: at Jesus er Messias.
13Men i den grad dere får del i Kristi lidelser, gled dere, så dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
14Blir dere hånet for Kristi navn, er dere salige; for herlighetens Ånd, Guds Ånd, hviler over dere. Hos dem blir han spottet, men hos dere blir han æret.
21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
51Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
52Disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
16Men lider han som kristen, skal han ikke skamme seg; han skal heller ære Gud i denne saken.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
33Da de hørte dette, ble de rasende og ville drepe dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og lyver og sier alt ondt mot dere for min skyld.
12Gled dere og fryd dere! For stor er lønnen deres i himmelen; slik forfulgte de også profetene før dere.
7For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
13Da de så frimodigheten hos Peter og Johannes og skjønte at de var ulærde og lekmenn, undret de seg. De kjente dem også igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
13Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
36Andre igjen fikk prøve spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
14Men om dere også skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme.
19For dette er nåde: når noen, av hensyn til Gud, bærer lidelser og holder ut når han lider urett.
20For hva slags ros er det om dere holder ut når dere blir slått fordi dere synder? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut, da er det nåde hos Gud.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
53Og de var gjennom det hele i templet og priste og lovet Gud. Amen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.
22Salige er dere når mennesker hater dere, når de utstøter dere og spotter dere og kaster fra seg navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld, sier: «Må Herren bli herliggjort, så skal vi få se gleden deres.» Men de skal bli til skamme.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
26menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.