Apostlenes gjerninger 13:51
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet stovet av fottene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og kom til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet så støvet av føttene og dro videre til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
So they shook the dust off their feet as a testimony against them and went to Iconium.
Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de rystede Støvet af deres Fødder over dem og kom til Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
De ristet da støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem, og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium.
And they shouke of ye duste of their fete agaynst them and came vnto Iconiu.
But they shoke of the dust of their fete agaynst them, and came to Iconium.
But they shooke off the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shoke of the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
and they having shaken off the dust of their feet against them, came to Iconium,
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
So after they shook the dust off their feet in protest against them, they went to Iconium.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fremstående kvinnene og byens ledende menn. De satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
4Og der dere går inn i et hus, bli der, og dra så videre derfra.
5Og er det noen som ikke tar imot dere, så gå ut fra den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.
6De gikk så ut og dro omkring i landsbyene, forkynte det gode budskapet og helbredet overalt.
14Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, så gå ut fra det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
7Der forkynte de evangeliet.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
10Han sa til dem: Når dere går inn i et hus, så bli der til dere drar videre.
11Og dersom noen ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så gå bort derfra og rist støvet av føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal gå Sodom og Gomorra tåleligere på dommens dag enn den byen.
12Så gikk de ut og forkynte at folk skulle vende om.
52Disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
2Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp hedningene og forgiftet sinnene deres mot brødrene.
10Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene og si:
11Selv støvet som har klistret seg til oss fra byen deres, tørker vi av oss mot dere. Men vit dette: Guds rike er kommet nær.
13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14De selv reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
41Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
23Mens de ropte, kastet de kappene sine og slengte støv opp i luften,
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse. De motsa det Paulus sa, og de talte imot og spottet.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
33Slik forlot Paulus dem.
29og de sprang opp, drev ham ut av byen og førte ham bort til kanten av berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham ned.
30Men han gikk midt gjennom dem og dro videre.
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25Og etter å ha talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
15de som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og drev oss bort; de behager ikke Gud og er fiender av alle mennesker,
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.
5Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
30De ble så sendt av sted, og de kom til Antiokia; der samlet de menigheten og overleverte brevet.
3Da fastet og ba de, la hendene på dem og sendte dem av sted.
4De ble altså sendt ut av Den hellige ånd og dro ned til Seleukia; derfra seilte de til Kypros.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De forkynte ordet for ingen andre enn jøder.
7For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.