Apostlenes gjerninger 15:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke lar dere omskjære etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
  • Apg 15:10 : 10 Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakker, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
  • Apg 16:5 : 5 Slik ble menighetene styrket i troen, og de økte i antall dag for dag.
  • Gal 2:4-5 : 4 Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver. 5 Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
  • Gal 5:1 : 1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
  • Fil 3:3 : 3 For det er vi som er den omskjærelsen, vi som tjener Gud ved hans Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til det ytre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30De ble så sendt av sted, og de kom til Antiokia; der samlet de menigheten og overleverte brevet.

  • 75%

    32Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.

    33Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt i fred tilbake av brødrene til apostlene.

  • 73%

    3Utsendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse; dette skapte stor glede hos alle søsknene.

    4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.

  • 7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.

  • 21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,

  • 3Jeg skrev nettopp dette for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er alles glede.

  • 70%

    25Og etter å ha talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

    26Derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde vært anbefalt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.

    27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.

  • 23De sendte med dem følgende skriv: Apostlene og de eldste, deres brødre, til brødrene av hedningeætt i Antiokia, Syria og Kilikia: Hilsen.

  • 7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.

  • 25Derfor har vi, etter å ha blitt helt enige, besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære, Barnabas og Paulus,

  • 70%

    22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

    23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.

  • 15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»

  • 7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.

  • 40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.

  • 32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og finne hvile sammen med dere.

  • 18Trøst derfor hverandre med disse ordene.

  • 12De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.

  • 30Dette gjorde de også; de sendte det ved Barnabas’ og Saulus’ hånd til de eldste.

  • 27Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig vil meddele det samme.

  • 69%

    4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.

    5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.

    6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.

    7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.

  • 52Disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.

  • 31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og, ved Den hellige ånds trøst, økte de i tallet.

  • 23De utnevnte eldste for dem i hver menighet, ba med faste og overga dem til Herren, han som de hadde kommet til tro på.

  • 2Hør, ja hør på min tale, og la dette være trøsten dere gir.

  • 68%

    16Må vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, han som har elsket oss og i sin nåde gitt oss evig trøst og et godt håp,

    17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.

  • 15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 10Da de så stjernen, ble de fylt av en overmåte stor glede.

  • 15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,

  • 18På samme måte, gled dere også, ja, gled dere sammen med meg.

  • 4For alt som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi ved utholdenhet og ved den trøsten Skriftene gir, skal ha håp.

  • 15Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.

  • 41Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.

  • 1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

  • 19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 7Der forkynte de evangeliet.

  • 1Er det da noen trøst i Kristus, noen oppmuntring i kjærligheten, noe fellesskap i Ånden, noe hjertelag og barmhjertighet,

  • 27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.

  • 36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.

  • 11Er Guds trøst for liten for deg, og ord som taler mildt til deg?