Apostlenes gjerninger 20:12
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte den unge mannen hjem i live og ble ikke lite trosted.
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
De bragte ham tilbake, levende, og de var glade.
De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.
De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
They took the young man home alive and were greatly comforted.
De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.
Men de bragte det unge Menneske levende (op) og vare ikke lidet trøstede.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
And they brought the young man alive, and were very comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
As for the yoge man, they broughte him alyue, and were not a litle conforted.
And they brought the boye aliue, and they were not a litle comforted.
And they brought the young man alyue, and were not a litle comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
and they brought up the lad alive, and were comforted in no ordinary measure.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they took the boy in, living, and were greatly comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
They took the boy home alive and were greatly comforted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han ble fulgt helt til Asia av Sopater fra Berea, av tessalonikerne Aristarkos og Sekundus, dessuten Gaius fra Derbe og Timoteus, og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, holdt Paulus en tale til dem. Fordi han skulle reise neste dag, fortsatte han til midnatt.
8Det var mange lamper i den øvre salen hvor vi var samlet.
9En ung mann ved navn Eutykos satt i vinduet. Han ble tung av dyp søvn, og mens Paulus talte lenge, sank han i søvn, falt ned fra tredje etasje og ble løftet opp død.
10Da gikk Paulus ned, kastet seg over ham, la armene om ham og sa: «Vær ikke urolige, for livet er i ham.»
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter en lang samtale, helt til daggry, dro han av sted.
13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
37Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
38særlig bedrøvet over det ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.
36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
1Etter at uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
2Han dro gjennom de områdene og oppmuntret dem med mange ord, og kom så til Hellas.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
17Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.
17Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
18Han tok ham med og førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus sendte bud på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
40Da de kom ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro så videre.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Der ble de lenge sammen med disiplene.
4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da dagene var omme, dro vi videre. Alle fulgte oss, sammen med kvinner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
7Det var omkring tolv menn i alt.
6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus’ komme,
7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
18Da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet selv at jeg, fra den første dagen jeg satte fot i Asia, hele tiden har vært sammen med dere.
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
3Utsendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse; dette skapte stor glede hos alle søsknene.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.