Apostlenes gjerninger 27:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 2:12 : 12 Da var dere uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for løftets pakter; dere hadde ikke håp og var uten Gud i verden.
  • 1 Tess 4:13 : 13 Vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre som ikke har håp.
  • 2 Mos 10:21-23 : 21 Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes. 22 Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager. 23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
  • Sal 105:28 : 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, og de trosset ikke hans ord.
  • Sal 107:25-27 : 25 Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt. 26 De steg mot himmelen, sank ned i dypet; motet sviktet dem i ulykken. 27 De tumlet og ravet som drukkenmenn; all deres visdom ble oppslukt.
  • Jes 57:10 : 10 På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: «Det er håpløst.» Du fant ny kraft i din hånd, derfor ble du ikke svak.
  • Jer 2:25 : 25 Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
  • Esek 37:11 : 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
  • Jona 1:4 : 4 Men Herren kastet en stor vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å bryte i stykker.
  • Jona 1:11-14 : 11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt. 12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere. 13 Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem. 14 Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens livs skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort slik du ville.
  • Matt 8:24-25 : 24 Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov. 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
  • Matt 24:29 : 29 Straks etter disse dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt skinn; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
  • 2 Kor 11:25 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipsforlis, et døgn har jeg tilbrakt i dypet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-19
    14 vers
    83%

    6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.

    9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

  • Apg 27:21-22
    2 vers
    81%

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    80%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

    31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.

    33Like før det begynte å gry av dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og vært uten mat uten å ta noe til dere.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,

    44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Apg 28:1
    71%

    1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    71%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    70%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

  • Apg 27:4
    70%

    4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.

  • Mark 4:37
    70%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Rom 8:24
    69%

    24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?

  • 2 Kor 1:8
    69%

    8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.

  • Matt 14:24
    68%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

  • Apg 28:13
    68%

    13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.

  • Apg 20:15
    68%

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.