Apostlenes gjerninger 27:4
Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
Derfra seilte vi i le av Kypros fordi vinden var imot.
Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
Vi satte igjen ut til sjøs, men seilte under Kypros, fordi vindene var imot.
Og etter at vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.
Derfra seilte vi ut igjen og passerte Kypros i ly av øyen, fordi vindene var mot oss.
Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.
Da vi la ut derfra, seilte vi forbi Kypros fordi vinden var motstrøms.
Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss.
From there we put out to sea again and sailed under the lee of Cyprus because the winds were against us.
Vi seilte videre derfra og seilte i le for Kypros, fordi vindene var imot oss.
Og vi fore bort derfra og seilede under Cypern, fordi Vindene vare imod.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Da vi igjen seilte derfra, holdt vi oss under Kypros fordi vinden var imot oss.
And when we departed from there, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.
Derfra seilte vi under Kypros fordi vinden var imot,
Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.
Da vi seilte videre derfra, seilte vi under Kypros på grunn av motvind.
And from thence lanched we and sayled harde by Cypers because the wyndes were contrarye.
And from thence launched we, and sayled harde by Cypers (because the wyndes were agaynst vs)
And from thence we launched, and sayled hard by Cyprus, because ye windes were contrarie.
And when we had launched from thence, we sayled harde by Cypers, because the wyndes were contrarye.
And when we had launched from thence, we sailed under Cyprus, because the winds were contrary.
Putting to sea from there, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And thence, having set sail, we sailed under Cyprus, because of the winds being contrary,
And putting to sea from thence, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And putting to sea from thence, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
And sailing again from there, we went on under cover of Cyprus, because the wind was against us.
Putting to sea from there, we sailed under the lee of Cyprus, because the winds were contrary.
From there we put out to sea and sailed under the lee of Cyprus because the winds were against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
4Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da dagene var omme, dro vi videre. Alle fulgte oss, sammen med kvinner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.
13Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
4De ble altså sendt ut av Den hellige ånd og dro ned til Seleukia; derfra seilte de til Kypros.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
13Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.