Apostlenes gjerninger 28:10
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.
De viste oss stor ære, og da vi skulle reise, forsynte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.
De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.
De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte.
De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
They honored us in many ways, and when we were ready to sail, they provided us with the supplies we needed.
De æret oss på mange måter; og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte.
Disse beviste os ogsaa stor Ære, og der vi droge bort, lagde de (i Skibet), hvad vi havde behov.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
They also honored us in many ways, and when we departed, they provided us with such things as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
And they dyd vs gret honoure. And when we departed they laded vs with thinges necessary.
And they dyd vs greate honoure. And whan we departed, they laded vs with thinges necessary.
Which also did vs great honour: and when we departed, they laded vs with things necessarie.
Which also dyd vs great honour, and when we departed, they laded vs with such thynges as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded [us] with such things as were necessary.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
who also with many honours did honour us, and we setting sail -- they were lading `us' with the things that were necessary.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
Then they gave us great honour, and, when we went away, they put into the ship whatever things we were in need of.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
They also bestowed many honors, and when we were preparing to sail, they gave us all the supplies we needed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Etter tre måneder seilte vi av gårde med et alexandrinsk skip som hadde ligget i vinteropplag på øya, med tvillinggudene som skipsmerke.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind; på den andre dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
5Da dagene var omme, dro vi videre. Alle fulgte oss, sammen med kvinner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
7Vi fullførte seilasen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på søsknene og ble hos dem én dag.
9Etter dette kom også de andre på øya som hadde sykdommer, og de ble helbredet.
7I området der hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, noen eiendommer. Han tok vennlig imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
1Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle til havner langs kysten av Asia, og satte seil. Aristark, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Dagen etter la vi til i Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og gav ham tillatelse til å gå til vennene sine og få den pleien han trengte.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Så krysset vi havet utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
2Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16Også noen av disiplene fra Cæsarea fulgte med oss; de førte oss til en mann som het Mnason fra Kypros, en tidlig disippel, hos hvem vi skulle bo.
17Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene imot oss med glede.
19Og ikke bare det; han er også blitt valgt av menighetene til å være vår reisefelle sammen med denne gaven, som blir forvaltet av oss til Herrens egen ære og for å vise deres iver.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte, etter de usyrede brøds dager, fra Filippi og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
14Da han møtte oss ved Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag rett overfor Kios. Dagen etter la vi til ved Samos, og etter å ha ligget ved Trogyllion kom vi neste dag til Milet.
26Derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de hadde vært anbefalt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.
11Så la vi ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og neste dag til Neapolis.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
30Dette gjorde de også; de sendte det ved Barnabas’ og Saulus’ hånd til de eldste.
3dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.
5Og ikke slik vi hadde ventet, men de gav først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
28For Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
27Da han ønsket å reise over til Akhaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham. Da han kom fram, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro.