Apostlenes gjerninger 27:40
De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem synke i havet. Samtidig løste de tauene på styrearene, heiste forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.
Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen. Samtidig løsnet de rortauene, satte seilene til vinden og styrte mot stranden.
Så kappet de ankerne og lot dem falle i sjøen, løsnet roretauene og heiste forseilet til vinden og styrte mot stranden.
Så kappet de ankerene og lot dem falle i sjøen, løsnet roret og heiste forseilet til vinden for å sette kursen mot stranden.
Så løftet de opp ankrene, slapp hamperoret, heiste forseilene til vinden og satte kurs mot stranden.
Da de hadde hevet ankeret, overlot de seg til havet, løsnet rorskinene, heiste storseilet mot vinden og satte kursen mot land.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.
So they cut loose the anchors and left them in the sea, untied the ropes that held the rudders, hoisted the foresail to the wind, and made for the beach.
De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
Og der de havde kappet Ankerne, overlode de (Skibet) til Havet og løsnede tillige Rorbaandene; og idet de ophidsede Raaseilet for Vinden, holdt de ind paa Strandbredden.
And when they had taken up the anchors, they committed themselves unto the sea, and loosed the rudder bands, and hoised up the mainsail to the wind, and made toward shore.
De tok opp ankrene og lot seg drive videre mot sjøen, løsnet rorene, heiste forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
And when they had taken up the anchors, they committed themselves to the sea, loosed the rudder bands, and hoisted the mainsail to the wind, and made for shore.
And when they had taken up the anchors, they committed themselves unto the sea, and loosed the rudder bands, and hoised up the mainsail to the wind, and made toward shore.
De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet ankrene og lot dem falle til havs, samtidig som de løste styreårene og heiste fremseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
De kappet tauene til ankrene, og lot dem bli i sjøen. De løste opp roretauene og heiste seilet mot vinden og styrte mot bukten.
And when they had taken vp the ancres they comytted them selves vnto the see and lowsed the rudder bondes and hoysed vp ye mayne sayle to the wynde and drue to londe.
And whan they had take vp the anckers, they commytted them selues to the see, and lowsed the rudder bandes, and hoyssed vp the mayne sayle to the wynde, and drue towarde londe.
So when they had taken vp the ankers, they committed the ship vnto the sea, and loosed the rudder bonds, and hoised vp the maine saile to the winde, and drewe to the shore.
And when they had taken vp the anckers, they committed themselues vnto the sea, and loosed the rudder bondes, and hoyssed vp the mayne sayle to the wynde, and drewe to lande.
And when they had taken up the anchors, they committed [themselves] unto the sea, and loosed the rudder bands, and hoised up the mainsail to the wind, and made toward shore.
Casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time untying the rudder ropes. Hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
and the anchors having taken up, they were committing `it' to the sea, at the same time -- having loosed the bands of the rudders, and having hoisted up the mainsail to the wind -- they were making for the shore,
And casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time loosing the bands of the rudders; and hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
And casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time loosing the bands of the rudders; and hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
So cutting away the hooks, and letting them go into the sea, and freeing the cords of the guiding-blades, and lifting up the sail to the wind, they went in the direction of the inlet.
Casting off the anchors, they left them in the sea, at the same time untying the rudder ropes. Hoisting up the foresail to the wind, they made for the beach.
So they slipped the anchors and left them in the sea, at the same time loosening the linkage that bound the steering oars together. Then they hoisted the foresail to the wind and steered toward the beach.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men vi må strande på en øy.
27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.
28De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.
30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.
12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.
14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.
15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut fra land, seilte vi rett til Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia; vi gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; for der skulle skipet losse lasten.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
4Derfra satte vi ut og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
6Så tok vi farvel med hverandre og gikk om bord i skipet, mens de vendte tilbake til sine hjem.
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
1Da vi var berget, fikk vi vite at øya heter Malta.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.
4Se også på skipene: Selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de styrt av et svært lite ror dit styrmannen vil.
29Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.