Lukas 5:7
De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
De ga tegn til kameratene som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
De vinket til dem som var i den andre båten, at de skulle komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.
Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.
De vinket til lagkameratene i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til vennene i den andre båten for å komme og hjelpe dem, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.
So they signaled to their partners in the other boat to come and help them. They came and filled both boats so full that they began to sink.
De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
Og de vinkede ad deres Staldbrødre, som vare i det andet Skib, at de skulde komme og hjælpe dem; og de kom og fyldte begge Skibene, saa at de vare nær ved at synke.
And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
De vinket til sine samarbeidspartnere i den andre båten for å få hjelp. De kom og fylte begge båtene, så de begynte å synke.
And they beckoned to their partners in the other boat to come and help them. And they came and filled both boats, so that they began to sink.
And they beckoned unto their partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
De ga tegn til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe, og de kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
De vinket til partnerne i den andre båten, for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.
De signaliserte til sine kamerater i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og begge båtene ble så fulle at de holdt på å synke.
but they made signes to their felowes which were in the other ship that they shuld come and helpe the And they came: and filled bothe the shippes that they soncke agayne.
And they made sygnes to their felowes which were in ye other shippe, yt they shulde come, & helpe the. And they came, & fylled both the shippes full, so yt they soncke.
And they beckened to their parteners, which were in the other ship, that they shoulde come and helpe them, who came then, and filled both the ships, that they did sinke.
And they beckened vnto their felowes, which were in the other shippe, that they shoulde come, and helpe them. And they came, and fylled both the shippes, that they suncke agayne.
And they beckoned unto [their] partners, which were in the other ship, that they should come and help them. And they came, and filled both the ships, so that they began to sink.
They beckoned to their partners in the other boat, that they should come and help them. They came, and filled both boats, so that they began to sink.
and they beckoned to the partners, who `are' in the other boat, having come, to help them; and they came, and filled both the boats, so that they were sinking.
and they beckoned unto their partners in the other boat, that they should come and help them. And they came, and filled both the boats, so that they began to sink.
and they beckoned unto their partners in the other boat, that they should come and help them. And they came, and filled both the boats, so that they began to sink.
And they made signs to their friends in the other boat to come to their help. And they came, and the two boats were so full that they were going down.
They beckoned to their partners in the other boat, that they should come and help them. They came, and filled both boats, so that they began to sink.
So they motioned to their partners in the other boat to come and help them. And they came and filled both boats, so that they were about to sink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han så to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått i land og holdt på å skylle garnene.
3Han steg om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet holdt på å revne.
6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
7Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
8Men de andre disiplene kom i den lille båten – for de var ikke langt fra land, bare omkring hundre meter – og de dro garnet med fiskene etter seg.
9Da de steg i land, så de et bål av glør, med en fisk som lå og stekte, og brød.
10Jesus sier til dem: «Kom hit med noen av fiskene som dere nettopp fikk.»
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
10også Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
3Simon Peter sier til dem: «Jeg går for å fiske.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fikk de ingenting.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.
37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
16Da han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans, som kastet kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, broren hans; de satt i båten og bøtte garnene.
20Straks kalte han dem. Da forlot de sin far Sebedeus i båten sammen med leiefolkene og gikk etter ham.
18Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre: Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror, som kastet et kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.
16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.
17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.
48Da den var full, dro de den opp på stranden, satte seg ned og samlet den gode fisken i kar, men den dårlige fisken kastet de bort.
7De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og sa at også dem skulle de legge fram.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
43Og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker, og også av fiskene.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
20Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.
34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.