Markus 6:51

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:39 : 39 Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
  • Mark 4:41 : 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
  • Mark 5:42 : 42 Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
  • Mark 6:32 : 32 De dro så bort med båt til et øde sted, for seg selv.
  • Mark 7:37 : 37 De var over all måte forundret og sa: Alt han har gjort, er godt! Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 8:24-25 : 24 De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille. 25 Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.
  • Joh 6:21 : 21 Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene, Herre, flommene har løftet sin røst, flommene løfter sitt brus. 4 Mektigere enn bruset av mange vann, mektigere enn havets veldige brenninger, mektig er Herren i det høye.
  • Sal 107:28-30 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.
  • Matt 8:26-27 : 26 Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille. 27 Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
  • Matt 14:28-32 : 28 Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet." 29 Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus. 30 Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!" 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?" 32 Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
  • Mark 1:27 : 27 Alle ble forferdet og begynte å spørre hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
  • Mark 2:12 : 12 Og han reiste seg straks, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt ute av seg av undring. De lovpriste Gud og sa: Aldri har vi sett noe slikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:32-34
    3 vers
    86%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    82%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 6:47-50
    4 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    81%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    81%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

    22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    79%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

  • Mark 6:52-54
    3 vers
    78%

    52for de hadde ikke forstått det med brødene; hjertet deres var forherdet.

    53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.

    54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen,

  • Mark 8:13
    76%

    13Så forlot han dem, gikk igjen i båten og dro over til den andre siden.

  • Luk 5:9
    76%

    9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    76%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Matt 14:30
    75%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

  • Mark 6:32
    74%

    32De dro så bort med båt til et øde sted, for seg selv.

  • Matt 14:22
    73%

    22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

  • Luk 24:37
    73%

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • Luk 5:7
    73%

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.

  • Luk 9:43
    73%

    43Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • Mark 6:45
    73%

    45Straks fikk han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folkemengden av sted.

  • Joh 6:24
    72%

    24Da folkemengden så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.