Matteus 14:30

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren sto ved min side og styrket meg, for at budskapet skulle bli forkynt fullt ut ved meg, og alle folkeslag skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 De grep ham, førte ham bort og førte ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand. 55 De hadde tent opp et bål midt på gårdsplassen og satt seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem. 56 En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved lyset, og hun stirret på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham. 57 Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke. 59 Omtrent en time senere var det en annen som forsikret: I sannhet, også denne var med ham; han er jo en galileer. 60 Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket det Herrens ord som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa derfor til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Jeg er ikke. 26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham? 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels mitt liv!
  • Klag 3:54-57 : 54 Vann flommet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt. 55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste gropen. 56 Du hørte min røst. Lukk ikke øret for min bønn om lindring og mitt rop. 57 Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: «Frykt ikke!»
  • Jona 2:2-7 : 2 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage. 3 Han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst. 4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omsluttet meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 5 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 6 Vannet omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, og tang var surret rundt hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
  • Matt 8:24-25 : 24 Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov. 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»
  • Matt 26:69-75 : 69 Peter satt ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet for det for alle og sa: Jeg forstår ikke hva du snakker om. 71 Da han var gått ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret. 72 Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen. 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg. 74 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter ordene Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av overprestens tjenestejenter. 67 Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg verken kjenner eller forstår hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol. 69 Men jenten så ham igjen og sa til dem som sto der: Han er en av dem. 70 Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg. 71 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om. 72 Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
  • Sal 3:7 : 7 Jeg frykter ikke for titusener av folk som står rundt meg på alle kanter.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd helt til halsen.
  • Sal 107:27-30 : 27 De tumlet og ravet som drukkenmenn; all deres visdom ble oppslukt. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg. 8 For dette ba jeg Herren tre ganger om at den måtte bli tatt fra meg. 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

    28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3Han steg om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.

    5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.

    6Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet holdt på å revne.

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.

    8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.

    9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.

    7Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.

  • Matt 17:7
    70%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.