Matteus 14:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte dette stedet «Herren vil sørge for». Derfor sies det den dag i dag: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.»
  • Jak 1:6-8 : 6 Men han må be i tro uten å tvile; for den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes av vinden. 7 For et slikt menneske må ikke mene at han skal få noe fra Herren. 8 Han er en tvesinnet mann, ustadig på alle sine veier.
  • 1 Pet 1:5 : 5 dere som ved Guds kraft blir bevart ved tro til en frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.
  • Matt 16:8 : 8 Jesus merket det og sa: Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
  • Matt 17:20 : 20 Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra dit, og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.
  • Mark 1:41 : 41 Jesus fikk inderlig medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren!
  • Mark 5:41 : 41 Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
  • Mark 11:23 : 23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skjer, da skal det hende ham.
  • Mark 16:7 : 7 Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
  • Luk 22:31-32 : 31 Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
  • Luk 24:34 : 34 som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
  • Apg 4:30 : 30 mens du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.
  • Rom 4:18-20 : 18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være. 19 Han ble ikke svak i troen; han tenkte ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var omkring hundre år – og at Saras morsliv var dødt. 20 På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
  • 5 Mos 32:36 : 36 For Herren vil dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte, at det ikke finnes noen igjen, verken bunden eller fri.
  • Sal 138:7 : 7 Om jeg enn går midt i trengsel, holder du meg i live; du rekker ut hånden mot mine fienders vrede, din høyre hånd frelser meg.
  • Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
  • Matt 6:30 : 30 Når Gud kler gresset på marken slik, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere, dere lite troende!
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg vil derfor at mennene skal be på hvert sted og løfte hellige hender, uten vrede og uten stridigheter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:24-30
    7 vers
    86%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

    28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    80%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    79%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Matt 14:32-33
    2 vers
    77%

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    75%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Matt 17:7
    74%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Joh 6:19-21
    3 vers
    74%

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Mark 9:27
    72%

    27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Matt 16:8
    71%

    8Jesus merket det og sa: Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?

  • Joh 20:27
    71%

    27Deretter sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din ut og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»

  • Mark 11:22
    71%

    22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.

  • Mark 9:24
    70%

    24Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"

  • Luk 5:7
    70%

    7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.

  • Luk 18:42
    70%

    42Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

  • Luk 5:9
    69%

    9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,

  • Mark 5:31
    69%

    31Disiplene hans sa til ham: «Du ser at folkemengden trenger seg på deg, og så sier du: ‘Hvem rørte ved meg?’»

  • Luk 5:4
    69%

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.

  • Matt 28:17
    68%

    17Da de så ham, tilba de ham; men noen tvilte.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    68%

    6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.

    7Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.