Lukas 5:9
For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.
For forferdelse hadde grepet ham og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For en stor frykt kom over ham og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For han var forbløffet, og alle som var med ham, over fangsten av fiskene de hadde fått:
Han og alle som var med ham, ble grepet av redsel på grunn av den store fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.
For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.
For han var forferdet, og det var også alle som var med ham, over fangsten av fisk de hadde fått.
For han, og alle som var med ham, var forbløffet over fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For han og alle som var med ham, ble grepet av undring over fiskefangsten de hadde fått.
For amazement had seized him and all those with him because of the catch of fish they had taken.
For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.
Thi en Rædsel var kommen paa ham og paa alle dem, som vare med ham, formedelst den Fiskedræt, som de havde fanget med hverandre,
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.
For he was astonished, and all that were with him, at the catch of fish which they had taken.
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;
For han og alle som var med ham, var blitt grepet av forundring over all fisken de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var slått med undring over fiskefangsten de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var fulle av undring over den store fangsten de hadde fått.
fro me for I am a synfull man. For he was vtterly astonyed and all that were wt him at ye draught of fisshe which they toke:
fro me, for I am a synfull man: For he was astonnyed and all that were wt him, at this draught of fishes which they toke,
For he was vtterly astonied, and all that were with him, for the draught of fishes which they tooke.
For he was vtterly astonyed, and all that were with hym, at the draught of fisshes, which they had taken.
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
for astonishment seized him, and all those with him, at the draught of the fishes that they took,
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was full of wonder and so were all those who were with him, at the number of fish which they had taken;
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
For Peter and all who were with him were astonished at the catch of fish that they had taken,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10også Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, som var partnere med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
11De la så båtene til land, forlot alt og fulgte ham.
2Han så to båter som lå ved sjøen; fiskerne hadde gått i land og holdt på å skylle garnene.
3Han steg om bord i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnet.
6Da de hadde gjort dette, fikk de så mye fisk at garnet holdt på å revne.
7De vinket til partnerne sine i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de var nær ved å synke.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre! Jeg er en syndig mann.
6Han sa til dem: «Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få.» De kastet det, og nå klarte de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
7Da sier den disippelen som Jesus elsket, til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
8Men de andre disiplene kom i den lille båten – for de var ikke langt fra land, bare omkring hundre meter – og de dro garnet med fiskene etter seg.
9Da de steg i land, så de et bål av glør, med en fisk som lå og stekte, og brød.
10Jesus sier til dem: «Kom hit med noen av fiskene som dere nettopp fikk.»
11Simon Peter gikk om bord og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
16Da han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans, som kastet kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, broren hans; de satt i båten og bøtte garnene.
20Straks kalte han dem. Da forlot de sin far Sebedeus i båten sammen med leiefolkene og gikk etter ham.
18Da han gikk langs Galileasjøen, så han to brødre: Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror, som kastet et kastegarn i sjøen; for de var fiskere.
19Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.»
20Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
21Da han gikk videre derfra, så han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror, i båten sammen med Sebedeus, faren deres, mens de satte i stand garnene. Han kalte dem.
26Alle ble grepet av forundring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe forunderlig.
27Deretter gikk han ut og fikk øye på en toller som het Levi, som satt ved tollboden. Han sa til ham: Følg meg!
3Simon Peter sier til dem: «Jeg går for å fiske.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fikk de ingenting.
48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
43Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av undring og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.
9Jesus gikk videre derfra, og han så en mann som het Matteus sitte ved tollboden. Han sa til ham: 'Følg meg!' Og han reiste seg og fulgte ham.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
43Og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker, og også av fiskene.
36Simon og de som var med ham, lette etter ham.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater; ta den og gi den til dem, for meg og for deg.
13Da de så frimodigheten hos Peter og Johannes og skjønte at de var ulærde og lekmenn, undret de seg. De kjente dem også igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
13Han gikk igjen ut langs sjøen. Hele folkemengden kom til ham, og han underviste dem.
22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.
15Straks hele folkemengden, da de fikk øye på ham, ble forferdet, og de løp bort og hilste ham.
53Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til der.
54Og da de steg ut av båten, kjente folk ham straks igjen,
6For han visste ikke hva han skulle si; de var nemlig livredde.
29Straks etter at de hadde gått ut av synagogen, gikk de til huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.