Markus 4:41

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.
  • 1 Sam 12:24 : 24 Frykt bare HERREN og tjen ham trofast av hele hjertet, for se hvor store ting han har gjort for dere.
  • Sal 89:7 : 7 For hvem i skyene kan måle seg med Herren? Hvem er lik Herren blant de himmelske vesener?
  • Matt 14:32 : 32 Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
  • Mark 5:33 : 33 Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
  • Jona 1:9-9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har skapt havet og det tørre land. 10 Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
  • Jona 1:15-16 : 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase. 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret et offer til Herren og avla løfter.
  • Mal 2:5 : 5 Min pakt med ham var liv og fred; det gav jeg ham for at han skulle frykte. Han fryktet meg og skjelvde for mitt navn.
  • Matt 8:27 : 27 Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»
  • Job 38:11 : 11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger! Her skal dine stolte bølger brytes.
  • 1 Sam 12:18-20 : 18 Samuel ropte til HERREN, og HERREN sendte torden og regn den dagen. Hele folket ble grepet av stor frykt for HERREN og for Samuel. 19 Da sa hele folket til Samuel: Be for dine tjenere til HERREN din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt enda en ond gjerning ved å be oss om en konge. 20 Samuel sa til folket: Vær ikke redde! Dere har gjort alt dette onde. Men vend dere bare ikke bort fra HERREN; tjen HERREN av hele hjertet.
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
  • Mark 7:37 : 37 De var over all måte forundret og sa: Alt han har gjort, er godt! Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    92%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    90%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.

  • Mark 4:35-40
    6 vers
    88%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Matt 14:24-27
    4 vers
    80%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

  • Matt 14:30-34
    5 vers
    79%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Jona 1:10-13
    4 vers
    79%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Joh 6:18-21
    4 vers
    78%

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Mark 1:27
    76%

    27Alle ble forferdet og begynte å spørre hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.

  • Luk 24:37
    75%

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • Luk 4:36
    75%

    36Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    73%

    6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Sal 107:25
    73%

    25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.

  • Luk 4:32
    72%

    32De ble slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

  • Matt 27:54
    72%

    54Da offiseren og de som holdt vakt sammen med ham over Jesus så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: "Sannelig, han var Guds Sønn."

  • Luk 9:43
    72%

    43Alle ble slått av forundring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • Matt 9:8
    72%

    8Da folkemengdene så det, ble de grepet av undring og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.

  • Luk 5:9
    72%

    9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,

  • Luk 8:37
    72%

    37Hele hopen fra gadarenernes omland ba ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Han gikk da i båten og vendte tilbake.

  • Mark 4:1
    72%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.