Matteus 14:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:49-50 : 49 Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek. 50 For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
  • Luk 1:11-12 : 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkofferalteret. 12 Sakarja ble forferdet da han så ham, og det kom frykt over ham.
  • Luk 24:5 : 5 Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
  • Luk 24:37 : 37 De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
  • Job 4:14-16 : 14 da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv. 15 En ånd gled forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg. 16 Den stanset, men jeg kunne ikke kjenne igjen skikkelsen; en form var foran øynene mine. Det var stillhet, så hørte jeg en røst:
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • 1 Sam 28:12-14 : 12 Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul! 13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden. 14 Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
  • Dan 10:6-9 : 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde. 7 Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken. 9 Jeg hørte lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene. 11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende. 12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
  • Luk 24:45 : 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem:
  • Apg 12:15 : 15 De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    92%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Matt 14:24-25
    2 vers
    88%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

  • Matt 14:27-34
    8 vers
    86%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

    28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    85%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

    22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.

  • Luk 24:36-38
    3 vers
    83%

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    81%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Luk 8:22-26
    5 vers
    78%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26Så la de til i landet til gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    77%

    6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    76%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Joh 21:4
    73%

    4Da det alt var blitt morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • Luk 5:9
    72%

    9For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,

  • Luk 24:40
    72%

    40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.