Matteus 14:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men dette skal dere vite: Hvis husbonden visste i hvilken nattvakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt noen bryte seg inn i huset.
  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Om han så kommer i den andre eller den tredje nattevakt og finner dem slik, salige er de tjenerne.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
  • Åp 10:5 : 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
  • Åp 10:8 : 8 Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene, Herre, flommene har løftet sin røst, flommene løfter sitt brus. 4 Mektigere enn bruset av mange vann, mektigere enn havets veldige brenninger, mektig er Herren i det høye.
  • Sal 104:3 : 3 Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    89%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.

  • Matt 14:26-34
    9 vers
    88%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

    28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."

    29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og idet han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!"

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

    34Da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Matt 14:22-24
    3 vers
    85%

    22Straks fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengdene bort.

    23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden stod dem imot.

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    83%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og satte over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. Det var blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Det blåste opp med sterk vind, og sjøen gikk høy.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

    22Neste dag så folkemengden som sto på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn én, den som disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten sammen med disiplene, men at disiplene var dratt av sted alene.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    80%

    23Han steg i båten, og disiplene hans fulgte ham.

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under.»

    26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.

    27Folkene undret seg og sa: «Hva er dette for en, siden både vindene og sjøen adlyder ham?»

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    80%

    35Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

    40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En av dagene hendte det at han gikk i båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av sjøen. Så la de fra land.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Joh 21:4
    76%

    4Da det alt var blitt morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • Luk 24:36-37
    2 vers
    74%

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • Mark 4:1
    73%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.

  • Jona 1:12-13
    2 vers
    73%

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Mark 14:37
    73%

    37Han kommer og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Mark 14:17
    73%

    17Da det ble kveld, kom han med de tolv.

  • Apg 27:27
    73%

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Matt 17:7
    73%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.