Matteus 17:7
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Og Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Stå opp, og frykt ikke!»
Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»
Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: "Stå opp, og vær ikke redde."
Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.
Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»
Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
But Jesus came and touched them. 'Get up,' He said, 'Don’t be afraid.'
Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
Og Jesus traadte frem, rørte ved dem og sagde: Staaer op og frygter ikke!
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraid.
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and do not be afraid.
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraid.
Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
And Iesus came and touched them and sayde: aryse and be not afrayed.
But Iesus came and touched them, and sayde: Aryse, and be not afrayed.
Then Iesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraide.
And Iesus came, and touched them, and sayde: aryse, and be not afrayde.
And Jesus came and touched them, and said, ‹Arise, and be not afraid.›
Jesus came and touched them and said, "Get up, and don't be afraid."
and Jesus having come near, touched them, and said, `Rise, be not afraid,'
And Jesus came and touched them and said, Arise, and be not afraid.
And Jesus came and touched them and said, Arise, and be not afraid.
And Jesus came and put his hand on them and said, Get up and have no fear.
Jesus came and touched them and said, "Get up, and don't be afraid."
But Jesus came and touched them.“Get up,” he said.“Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
28Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
29Han sa: "Kom!" Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
9Mens de var på vei for å fortelle det til disiplene hans, se, da møtte Jesus dem og sa: "Vær hilset!" De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: "Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal dra til Galilea; der skal de se meg."
8Da de løftet blikket, så de ingen uten Jesus alene.
9På vei ned fra fjellet påla Jesus dem: Fortell ingen om synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
36Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
24De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.
25Han sa til dem: Hvor er troen deres? Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han da? Han befaler jo både vindene og vannet, og de adlyder ham.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; hun reiste seg og tjente dem.
49Jesus stanset og sa: Kall ham hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.
8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå!
31Disiplene hans sa til ham: «Du ser at folkemengden trenger seg på deg, og så sier du: ‘Hvem rørte ved meg?’»
17Jesus sa til henne: «Hold meg ikke fast, for jeg er ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»