Lukas 8:54
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
Men han sendte alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
Men han tok henne ved hånden og ropte: Jentunge, stå opp!
Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.
Men han la alle utenfor, tok tak i hånden hennes og ropte: Barn, stå opp!
Men han drev dem alle ut, tok hennes hånd og ropte: Pike, stå opp!
Men han sendte dem alle ut, og tok hennes hånd og ropte: Barn, stå opp!
Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Men Jesus tok henne i hånden og ropte: Barn, stå opp!
But He took her by the hand and called out, "Child, arise!"
Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
Men han drev dem alle ud udenfor, og tog fat paa hendes Haand, og raabte og sagde: Pige, staa op!
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.
Men han sendte dem alle ut, tok henne i hånden og ropte: Pike, stå opp!
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Girl, arise.
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.
Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
Men han sendte alle ut, tok hennes hånd og ropte, 'Barn, stå opp!'
Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
Men Jesus tok henne i hånden og sa: Barn, stå opp!
And he thrust the all out and caught her by the honde and cryed sayinge: Mayde aryse.
But he thrust them all out, and toke her by the hande, and cryed, and sayde: Mayde aryse.
So he thrust them all out, and tooke her by the hand, and cryed, saying, Maide, arise.
And he thrust them all out, and toke her by the hande, and cryed, saying: Mayde, aryse.
And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, ‹Maid, arise.›
But he put them all outside, and taking her by the hand, he called, saying, "Child, arise!"
and he having put all forth without, and having taken hold of her hand, called, saying, `Child, arise;'
But he, taking her by the hand, called, saying, Maiden, arise.
But he, taking her by the hand, called, saying, Maiden, arise.
But he, taking her hand, said to her, My child, get up.
But he put them all outside, and taking her by the hand, he called, saying, "Child, arise!"
But Jesus gently took her by the hand and said,“Child, get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele den egnen.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
43Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; hun reiste seg og tjente dem.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linkluter, og ansiktet hans var tildekket av en klut. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
38Da han forlot synagogen, gikk han inn i Simons hus. Simons svigermor var hardt plaget av høy feber, og de ba ham for henne.
39Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
13Han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i hemmelighet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
49Jesus stanset og sa: Kall ham hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot, reis deg! Han kaller på deg.
8Jesus sier til ham: Reis deg, ta båren din og gå!
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
11Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!
12Og han reiste seg straks, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt ute av seg av undring. De lovpriste Gud og sa: Aldri har vi sett noe slikt.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
23Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
9Da Jesus var stått opp tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju demoner ut av.
16Jesus sa til henne: «Maria!» Hun vendte seg og sa til ham: «Rabbuni!» – det betyr: «Mester.»