Markus 5:38
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han uro og folk som gråt og klaget høylytt.
Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.
Og han kom til huset til synagogeherre, og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han tumulten og menneskene som gråt og klaget høyt.
Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr og mye gråt og klaging.
They came to the house of the synagogue leader, and Jesus saw a commotion with people weeping and wailing loudly.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
Og han kom i Synagoge-Forstanderens Huus og saae Bulder og dem, som græd og hylede meget.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and saw the tumult, and those who wept and wailed greatly.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr, mange som gråt og klaget høyt.
Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
And he came vnto the housse of the ruler of ye synagoge and sawe ye wondrynge and them that wepte and wayled greatly
And he came in to the ruler of the synagoges house, and sawe the busynes, and them that wepte and wayled greatly:
So hee came vnto the house of the ruler of the Synagogue, and sawe the tumult, and them that wept and wailed greatly.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and sawe the tumult, and them that wept & wayled greatly.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
He came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
and he cometh to the house of the chief of the synagogue, and seeth a tumult, much weeping and wailing;
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and `many' weeping and wailing greatly.
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and [many] weeping and wailing greatly.
And they came to the house of the ruler of the Synagogue; and he saw people running this way and that, and weeping and crying loudly.
He came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
They came to the house of the synagogue leader where he saw noisy confusion and people weeping and wailing loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de av ham, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til huset til lederen, så han fløytespillerne og den urolige mengden.
24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
36Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
37Han lot ingen følge med ham, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
40Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var forstander for synagogen. Han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme inn i huset hans,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for føttene hans,
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
12Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død mann, morens eneste sønn; og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
26Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
40Jesus stanset og befalte at mannen skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
38Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham.
6Han sa: «Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og har store smerter.»
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
38Da han forlot synagogen, gikk han inn i Simons hus. Simons svigermor var hardt plaget av høy feber, og de ba ham for henne.
29Straks etter at de hadde gått ut av synagogen, gikk de til huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
34Og se, hele byen dro ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
30Store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre; de la dem ned ved føttene til Jesus, og han helbredet dem.
27En stor folkemengde fulgte ham, også kvinner som slo seg for brystet og klaget over ham.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
14Da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem.
33Hele byen var samlet ved døren.