Lukas 8:53

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da lo de av ham, for de visste at hun var død.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 12:4 : 4 Jeg er blitt en spott for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en spott er den rettferdige, den ulastelige.
  • Job 17:2 : 2 Sannelig, spottere er hos meg; mitt øye må se på deres fiendskap.
  • Sal 22:7 : 7 Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.
  • Jes 53:3 : 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
  • Mark 15:44-45 : 44 Pilatus undret seg over at han allerede var død, og han tilkalte offiseren og spurte ham om Jesus allerede var død. 45 Og da han hadde fått det bekreftet av offiseren, ga han kroppen til Josef.
  • Luk 16:14 : 14 Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
  • Joh 11:39 : 39 Jesus sier: Ta bort steinen! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han lukter allerede; det er fjerde dagen.
  • Joh 19:33-35 : 33 Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke beina på ham. 34 En av soldatene stakk likevel et spyd i siden hans, og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som har sett det, har vitnet, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han sier sannhet, for at også dere skal tro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.

    25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.

  • 87%

    49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.

    50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.

    51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.

    52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.

  • 84%

    54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!

    55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.

    56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.

  • 83%

    38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.

    39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»

    40Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

    41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

    42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.

    43Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.

  • 75%

    12Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død mann, morens eneste sønn; og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.

    13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»

    14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»

    15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.

  • 73%

    31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.

    32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.

    33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.

    34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.

    35Jesus gråt.

  • 72%

    12Da sa disiplene: Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk.

    13Jesus hadde talt om hans død, men de mente at han hadde talt om den vanlige søvnen.

    14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.

  • 72%

    43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!

    44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linkluter, og ansiktet hans var tildekket av en klut. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.

  • 18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'

  • 72%

    10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

    11Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

  • 72%

    13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

    14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

  • 71%

    38Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.

    39Jesus sier: Ta bort steinen! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han lukter allerede; det er fjerde dagen.

  • 35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»

  • 42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.

  • 9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

  • 23Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp.

  • 17Da Jesus kom fram, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.

  • 15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.

  • 27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • 10Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»

  • 12Disiplene hans kom, tok kroppen, begravde den og gikk og fortalte det til Jesus.

  • 37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.

  • 30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

  • 10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.

  • 31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.