Markus 5:36
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men da Jesus hørte det som ble sagt, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus, straks han hørte ordet som ble talt, sa til synagogelederen: "Vær ikke redd, bare tro!"
Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
Men Jesus, som hørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, tro bare.
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
Men Jesus hørte hva de sa og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Så snart Jesus hørte dette, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Så snart Jesus hørte disse ordene, sa han til lederen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
But Jesus overheard the message being spoken and told the synagogue leader, 'Do not be afraid. Just believe.'
Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Men Jesus hørte strax det, som blev sagt, og han sagde til Synagoge-Forstanderen: Frygt ikke, tro ikkun.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Jesus hørte ordene som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he said to the ruler of the synagogue, Do not be afraid, only believe.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.
Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Men Jesus overhørte ordene og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
Assone as Iesus herde that worde spoke he sayde vnto the ruler of ye synagoge: be not afrayed only beleve.
But Iesus herde right soone the worde that was spoken, and sayde vnto the ruler of the synagoge: Be not thou afrayed, beleue onely.
Assoone as Iesus heard that word spoken, he said vnto the ruler of the Synagogue, Be not afraide: onely beleeue.
Assoone as Iesus hearde the worde that was spoken, he sayde vnto the ruler of the synagogue, be not afrayde, only beleue.
As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, ‹Be not afraid, only believe.›
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
And Jesus immediately, having heard the word that is spoken, saith to the chief of the synagogue, `Be not afraid, only believe.'
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, not heeding the word spoken, saith unto the ruler of the synagogue, Fear not, only believe.
But Jesus, giving no attention to their words, said to the ruler of the Synagogue, Have no fear, only have faith.
But Jesus, when he heard the message spoken, immediately said to the ruler of the synagogue, "Don't be afraid, only believe."
But Jesus, paying no attention to what was said, told the synagogue leader,“Do not be afraid; just believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
37Han lot ingen følge med ham, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
22Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for føttene hans,
23og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
24Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
48Jesus sa til ham: Dersom dere ikke får se tegn og under, vil dere slett ikke tro.
49Embetsmannen sier til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50Jesus sier til ham: Gå; sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til huset til lederen, så han fløytespillerne og den urolige mengden.
24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
23Jesus sa til ham: "Hvis du kan? Alt er mulig for den som tror."
24Med det samme ropte guttens far, med tårer: "Jeg tror; Herre, hjelp min vantro!"
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var forstander for synagogen. Han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme inn i huset hans,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg om ham.
40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
13Da sa Jesus til offiseren: «Gå! Det skal skje deg som du trodde.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
1La ikke hjertet deres bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
8Men offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.»
26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem å ikke si til noen hva som hadde hendt.
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa: "Du lite troende, hvorfor tvilte du?"
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: Selv i Israel har jeg ikke funnet slik tro.»
26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?