Lukas 24:36
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
and as they are speaking these things, Jesus himself stood in the midst of them, and saith to them, `Peace -- to you;'
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
26Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
27Deretter sa han til Tomas: «Rekk fingeren din hit og se hendene mine. Rekk hånden din ut og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.»
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender også jeg dere.»
28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
48Han så at de slet hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: "Det er et gjenferd!" Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
9Mens de var på vei for å fortelle det til disiplene hans, se, da møtte Jesus dem og sa: "Vær hilset!" De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: "Vær ikke redde! Gå og si til brødrene mine at de skal dra til Galilea; der skal de se meg."
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli urolig, og vær ikke redde.
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
43Han tok det og spiste mens de så på.
13Jesus kom, tok brødet og ga dem, det samme også med fisken.
25Dette har jeg sagt dere mens jeg er hos dere.
50Så førte han dem ut av byen, helt til Betania. Han løftet hendene og velsignet dem.
51Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble løftet opp til himmelen.
45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem:
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
26Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» Så reiste han seg, truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.