Markus 16:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 24:13-32 : 13 Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus. 14 De snakket med hverandre om alt som hadde hendt. 15 Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. 17 Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste? 18 Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dagene? 19 Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket, 20 hvordan overprestene og lederne våre overga ham til dødsdom og korsfestet ham. 21 Vi håpet at det var han som skulle løse ut Israel. Men i tillegg til alt dette er det i dag tredje dagen siden dette skjedde. 22 Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges, 23 men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever. 24 Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke. 25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 27 Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham. 28 De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem. 30 Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem. 31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem. 32 De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
  • Joh 21:1 : 1 Etter dette åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen; og han åpenbarte seg slik:
  • Joh 21:14 : 14 Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene, etter at han var stått opp fra de døde.
  • Mark 16:14 : 14 Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

    11Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

  • 80%

    13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.

  • 76%

    11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.

    12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.

    13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.

    14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.

    15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.

    16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

    17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?

  • 76%

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.

    32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?

    33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,

    34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.

    35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • 3Han viste seg for dem som levende etter at han hadde lidd, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.

  • 74%

    4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.

    5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,

  • 74%

    39Se på hendene og føttene mine, det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.

    40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

    41Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?

  • 74%

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.

    6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.

    8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 74%

    23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 5og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.

  • 14Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene, etter at han var stått opp fra de døde.

  • 10Mens de sto og stirret mot himmelen idet han dro bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.

  • 31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.

  • 1Etter dette åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberiassjøen; og han åpenbarte seg slik:

  • 7Så viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

  • 28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.

  • 20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.

  • 9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

  • 16Men de elleve disiplene dro til Galilea, til det fjellet som Jesus hadde pekt ut for dem.

  • 7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

  • 8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.

  • 2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv; og han ble forvandlet for øynene deres.

  • 1Siden skjedde det at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var også med ham.

  • 49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.

  • 18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.

  • 10Så gikk disiplene hjem igjen.

  • 40Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre fram åpenlyst,

  • 32De var på veien og gikk opp til Jerusalem. Jesus gikk foran dem; de var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å si til dem det som skulle hende ham: