Lukas 24:23

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,

  • 82%

    1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.

    2De fant steinen rullet bort fra graven.

    3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.

    4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.

    5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,

  • 77%

    4Av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.

    5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke, dere! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

    6Han er ikke her; han er blitt reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

    7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

    8De skyndte seg da bort fra graven, redde, men fylt av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.

  • 77%

    3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet til side; den var nemlig svært stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.

    6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.

    7Men gå og si til disiplene hans og Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa dere.

    8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 76%

    33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,

    34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.

    35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • 76%

    10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

    11Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

    12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

    13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

  • 76%

    8Da husket de hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

  • 75%

    11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.

    12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.

  • 55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.

  • 73%

    12Der så hun to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu kropp hadde ligget.

    13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

  • 11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 73%

    30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

    31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.

  • 2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.

  • 3Han viste seg for dem som levende etter at han hadde lidd, med mange overbevisende bevis. I førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.

  • 13De sa: "Si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov."

  • 53og etter hans oppstandelse gikk de ut av gravene, kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.

  • 31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.

  • 2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

  • 40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

  • 19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 12Disiplene hans kom, tok kroppen, begravde den og gikk og fortalte det til Jesus.

  • 22Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

  • 29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.

  • 5og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.