Lukas 24:33

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:13 : 13 De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
  • Joh 20:19-26 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender også jeg dere.» 22 Da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» 23 Dersom dere tilgir noen syndene, er de tilgitt; dersom dere fastholder dem for noen, er de fastholdt. 24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.» 26 Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
  • Apg 1:14 : 14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn og forbønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    8Da husket de hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

    10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre sammen med dem; de fortalte dette til apostlene.

    11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.

    12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.

    13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.

    14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.

    15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.

  • 81%

    34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.

    35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.

  • 79%

    22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,

    23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 79%

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.

    32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?

  • 78%

    52De falt ned og tilba ham, og de vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

    53Og de var gjennom det hele i templet og priste og lovet Gud. Amen.

  • 76%

    1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.

    2De fant steinen rullet bort fra graven.

    3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.

    4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.

    5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,

  • 76%

    12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

    13Da de kom inn i byen, gikk de opp til det øvre rommet hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.

  • 13De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

  • 74%

    7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er reist opp fra de døde. Og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

    8De skyndte seg da bort fra graven, redde, men fylt av stor glede, og de løp for å fortelle det til disiplene hans.

  • 73%

    28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.

    29Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.

  • 2Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.

  • 21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 72%

    12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

    13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.

  • 10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

  • 72%

    16Disiplene gikk av sted og kom inn i byen, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

    17Da det ble kveld, kom han med de tolv.

  • 8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 10Så gikk disiplene hjem igjen.

  • 28Der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.

  • 50Så førte han dem ut av byen, helt til Betania. Han løftet hendene og velsignet dem.

  • 19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem:

  • 36Simon og de som var med ham, lette etter ham.