Lukas 24:32
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
Og de sa til hverandre: "Brennte ikke våre hjerter innen i oss mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss Skriftene?"
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien, og mens han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriftene for oss?"
They said to each other, "Were not our hearts burning within us while he talked with us on the road and opened the Scriptures to us?"
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sagde til hverandre: Var ikke vort Hjerte brændende i os, der han talede til os paa Veien, og der han oplod os Skrifterne?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: Brant ikke våre hjerter i oss, mens han talte til oss på veien og forklarte skriftene for oss?
And they said to one another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the road, and while he opened the Scriptures to us?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han snakket med oss på veien og forklarte oss Skriftene?
And they sayde betwene them selves: dyd not oure hertes burne with in vs whyll he talked with vs by the waye and as he opened to vs the scriptures?
And they sayde, betwene the selues: Dyd not oure hert burne with in vs, whan he talked with vs by the waye, whyle he opened the scriptures vnto vs?
And they saide betweene themselues, Did not our heartes burne within vs, while he talked with vs by the way, and when he opened to vs the Scriptures?
And they sayde betweene them selues: Dyd not our heartes burne within vs, whyle he talked with vs by the way, and opened vnto vs the scriptures?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
And they said one to another, `Was not our heart burning within us, as he was speaking to us in the way, and as he was opening up to us the Writings?'
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
They said to each other,“Didn’t our hearts burn within us while he was speaking with us on the road, while he was explaining the scriptures to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,
23men de fant ikke kroppen hans. De kom og fortalte at de til og med hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham.
28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
30Mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble borte for dem.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Mens de av bare glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
42De ga ham et stykke stekt fisk og en bit av en honningkake.
43Han tok det og spiste mens de så på.
44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere: Alt som er skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene, må oppfylles.
45Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem:
46Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen,
11Men for dem lød dette som løst snakk, og de trodde dem ikke.
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
13Samme dag var to av dem på vei til en landsby som ligger omkring seksti stadier fra Jerusalem, som heter Emmaus.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og slo følge med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
18Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og dem som var samlet med dem,
34som sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
4Mens de var rådville over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
33De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
52De falt ned og tilba ham, og de vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene gledet seg da de så Herren.
35Da tok Filip til orde, og med dette skriftstedet som utgangspunkt forkynte han Jesus for ham.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
50Så førte han dem ut av byen, helt til Betania. Han løftet hendene og velsignet dem.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
30Filip sprang bort, og da han hørte ham lese profeten Jesaja, sa han: Forstår du det du leser?
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
16De snakket med hverandre og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.